Sosial tilbaketrekning hos barn : å ikke våge eller å ikke ville? : en longitudinell studie av emosjonelle vansker.

Bakgrunn: Sosial tilbaketrekning hos barn er en atferdstendens som kan representere en risikofaktor for senere vansker. Studier har tradisjonelt undersøkt dette uten å trekke et skille mellom former for sosial tilbaketrekning. Få studier har sett om sosial uinteresse lar seg differensiere fra sjenanse i barndom, og det er uklart om det eksisterer kjønnsforskjeller innad i gruppene i forhold til senere mistilpasning. Av den grunn ønsker denne studien å undersøke om disse to fenomenene er adskillelige i tidlig barndom, og om de er assosiert med ulik grad av emosjonelle vansker ved ett måletidspunkt og et annet, tre år senere. Kjønn utforskes som mulig moderator mellom form for sosial tilbaketrekning og emosjonelle vansker. Metode: Studien er en del av prosjektet ”Mitt første vennskap” ledet av Anne Inger Helmen Borge, som omfatter 567 barn. Foreldrene vurderte barnas sosiale tilbaketrekning ved hjelp av Child Social Preference Scale (CSPS) og emosjonelle vansker ved bruk av The Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ). Resultater: Ved første måletidspunkt viste sjenanse, men ikke sosial uinteresse å være forbundet med emosjonelle vansker. Hvorvidt barna i de to gruppene viste emosjonelle vansker tre år senere var avhengig av kjønn. Sjenerte gutter og sosialt uinteresserte jenter tenderte til størst grad av emosjonelle vansker over tid. Konklusjon: Studien impliserer viktigheten av å differensiere mellom barn som er sjenerte og barn som er sosial uinteresserte. Kjønnsforskjellene som kom frem i denne studien danner et interessant utgangspunkt for videre forskning. Resultatene fremmer betydningen av tidlige kjønnstilpassede intervensjoner som kanskje kan hindre en negativ utvikling for disse barna