Betydningen av sosial støtte for psykisk helse : en spørreskjemastudie av barn med ulik etnisk bakgrunn

Et gjennomgående funn i litteraturen er at sosial støtte spiller en viktig rolle med hensyn til å fremme god psykisk helse. Målet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom sosial støtte og psykisk helse hos barn og unge mellom 10 og 13 år. Data ble samlet inn i form av spørreskjema fra elever på utvalgte skoler i Oslo og Bergen. Forholdet mellom sosial støtte og psykisk helse ble undersøkt for utvalget som helhet (N= 912), på bakgrunn av kulturell tilhørighet og mellom kjønn. Studien inkluderte tre undergrupper basert på kulturell tilhørighet. Barn med to norskfødte foreldre ble definert som ”etnisk norske barn” (N= 455). Barn med to foreldre født i utlandet ble definert som ”barn med innvandrerbakgrunn” (N= 349). Barn med en norskfødt og en utenlandskfødt forelder ble definert som ”barn med blandet kulturell bakgrunn” (N= 108). Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ) ble brukt som mål på psykisk helse. Sosial støtte ble undersøkt på bakgrunn av opplevd støtte fra venner, familie, mor, far, klassekamerater og lærer. På alle de tre analysenivåene (utvalget som helhet, kultur og kjønn) ble det funnet positive korrelasjoner mellom sosial støtte og psykisk helse. I gruppen bestående av innvandrerbarn var det støtte fra far og støtte fra klassekamerater som signifikant predikerte psykisk helse. Hos de etnisk norske barna var vennestøtte, klassestøtte og lærerstøtte de variablene som var signifikante i å predikere psykisk helse. I gruppen som bestod av barn med blandet kulturell bakgrunn var ingen av støttevariablene signifikante. Det var få kjønnsforskjeller. For guttene bidro klassestøtte og lærerstøtte signifikant i prediksjon av psykisk helse. For jentene var det henholdsvis vennestøtte og klassestøtte som var signifikante. For utvalget som helhet var det opplevd støtte fra klassekamerater, venner og lærer som i størst grad bidro til prediksjon av psykisk helse. Prediksjonsmodellen hvor alle støttevariablene var inkludert forklarte 13 % av variansen i psykisk helse. Når det ble kontrollert for kultur og kjønn forklarte prediksjonsmodellen 14,2 % av variansen i psykisk helse. Kontrollert for kjønn og kultur var det fortsatt klassestøtte, lærerstøtte og venner som i størst grad bidro til prediksjon av psykisk helse. Det var ingen signifikant effekt av kultur, men derimot for kjønn. Resultatene fra denne studien sammenfaller med andre studier som har utforsket forholdet mellom sosial støtte og psykisk helse da også jeg finner en positiv sammenheng mellom de to begrepene. Den bekrefter også viktigheten av å differensiere mellom støtte fra ulike støttesystemer. Årsakssammenhenger må allikevel trekkes med forsiktighet da det også er en rekke andre faktorer som kan tenkes å spille inn i forholdet mellom sosial støtte og psykisk helse. Denne studien kan ses på som et empirisk bidrag i forståelsen av hvilke støttesystemer som er av betydning for barn og unge i dag, både generelt men også på tvers av kultur og kjønn. Det faktum at klassestøtte, lærerstøtte og vennestøtte i størst grad predikerte psykisk helse på tvers av kjønn og kultur belyser viktigheten av å belyse også utenomfamiliære støttesystemer. I tillegg viser resultatene fra denne studien viktigheten av å tilrettelegge et godt skolemiljø for elever slik at de trives på skolen