Konsekvenser av økte kapitalkrav for norske bankers kapitalkostnad

Finanskrisen avdekket at en rekke banker opererte med svært lav kapitaldekning og at dette økte risikoen i det finansielle systemet. For å redusere risikoen for finanskriser i fremtiden har regelverket Basel III blitt vedtatt innført i EU og EØS. Basel III stiller blant annet økte krav til kapitaldekningen i bankene. En rekke markedsaktører har uttalt at de nye kravene vil medføre dyrere finansiering for bankene, og at dette vil få konsekvenser for utlånsrenten. I denne oppgaven drøftes det om påstandene fra finansnæringen har støtte i økonomisk teori. Effekter som kan påvirke bankenes finansieringskostnader deles opp i kostnader knyttet til å øke kapitaldekningen og kostnader knyttet til å ha et permanent høyere nivå på kapitaldekningen. Kostnadene knyttet til økning av kapitaldekningen vil trolig være lave for norske banker. For de fleste bankene vil det ikke være nødvendig å gjennomføre emisjoner som kan påvirke markedsverdien til banken negativt. Vurderingen av om permanent høyere kapitaldekning påvirker bankenes kapitalkostnad drøftes med utgangspunkt i teoriene til Miller og Modigliani. Deres teorier tilsier at under gitte forutsetninger vil en banks finansieringsstruktur ikke påvirke kapitalkostnaden. Enkelte av disse forutsetningene brytes imidlertid for banker. Deretter estimeres effekten de nye kapitalkravene vil ha på det veide avkastningskravet til norges største bank, DNB. Økningen i DNBs veide avkastningskrav estimeres til å være mellom 18 og 29 prosentpoeng. Videre vurderes hvordan effekten på kapitalkravet vil variere for ulike typer banker. Til slutt drøftes hvordan de økte kapitalkravene kan påvirke konkurransen i bankmarkedet. Det kommenteres at det trolig ikke vil vokse frem et stort skyggebanksystem, fordi reguleringen i Norge sikrer at det meste av utlånsvirksomhet blir underlagt tilsyn og kapitalkrav. Konkurransen fra filialer av banker med hovedkontor andre steder i Norden vil trolig bli tøffere. De nye reguleringene vil også kunne få betydning for styrkeforholdet mellom store og små banker