Å være seg selv : jakten på en superstjerne

I denne undersøkelsen har vi gjennomført en eksplorerende kvalitativ studie basert på seks ungdommers fortellinger om å delta i TV-programmet ”Idol – jakten på en superstjerne”. Deltakerne var i alderen 16-21 år. Undersøkelsen hadde som mål å kartlegge kortsiktige og langsiktige psykologiske reaksjoner på det å delta i et av Norges største underholdningsprogrammer. Vi ønsket å se på de affektive opplevelsene rundt det å erfare massiv medieoppmerksomhet i en begrenset periode, for så å måtte vende tilbake til en stille hverdag da konkurransen var over. Undersøkelsen var knyttet opp mot forskningsprosjektet ”I offentlighetens søkelys”, ledet av professor Fanny Duckert ved Psykologisk Institutt i Oslo. Metodologisk tok vi utgangspunkt i Grounded Theory og Concensual Qualitative Research. Ungdommene i undersøkelsen ble intervjuet ved inngangen til finalerundene, kort tid etter utstemming og til sist halvannet år etter deltakelse. I analysen av intervjuene ble fem brede kategorier generert: a) Medieidentitet og selvpresentasjon; b) Gruppetilhørighet; c) Selvbevissthet og selvevaluering; d) Tapsopplevelse; e) Idealer og realiteter. Undersøkelsen viste at deltakerne opplevde Idol som en popularitetskonkurranse som innebar en evaluering av sangprestasjoner, men også personlige attributter og egenskaper. I løpet av prosessen ble deltakerne mer selvbevisste rundt hvordan de fremstod i andres øyne. Dette bidro til intensivert evaluering av seg selv både som person og artist. På den ene siden opplevde deltakerne å få bedre selvfølelse knyttet til mestringsopplevelser og bekreftelser fra omverdenen samt økt sosial status og popularitet. På den andre siden opplevde de en større belastning og usikkerhet rundt det å bli kontinuerlig vurdert, og det å skulle leve opp til andres forventninger. Alle deltakerne var opptatt av å ”være seg selv” i konkurransen. For fire av dem handlet dette om å vise fram mest mulig av seg selv i media. To av deltakerne var mer opptatt av det å begrense eksponering av personlige sider for å ivareta sin profesjonalitet. Halvannet år etter deltakelsen ønsket fem av dem fortsatt å drive med musikk. Blant disse var det tre som jobbet aktivt mot målet. To av deltakerne opplevde ikke returen til hverdagen som spesielt vanskelig. De fire andre hadde en umiddelbar og sterk følelsesmessig reaksjon som var utfordrende den nærmeste tiden rundt utstemmingen. En av disse opplevde at problemstillinger knyttet til deltakelsen ble aktuelle over en lengre periode, mens en annen opplevde større utfordringer knyttet til medieeksponering ett års tid etter deltakelse. Samlet var vanskene i etterkant knyttet til tapsopplevelse rundt oppmerksomhet, status og fellesskapstilhørighet, samt det omfattende kontekstskiftet de opplevde ved utgangen av konkurransen. Avslutningsvis har vi diskutert hvordan opplevelsene under Idol kunne knyttes til utfordringer i etterkant. Vi har sett disse aspektene i lys av identitet og selvfølelse. For ungdommene i vårt utvalg var det en beskyttelse å skjerme seg noe for personlig medieeksponering. En fremtredende sårbarhet i møte med skifte i kontekst og ulike forventninger var det å være usikker og utforskende rundt egen identitet under konkurransen. Undersøkelsen kan bidra med kunnskap om hva som motiverer ungdommer til å delta på Idol. Dette kan igjen bidra til økt forståelse for hvordan man kan ivareta ungdommer i en slik situasjon på best mulig måte