Mitt sinn og ditt sinn, når jeg mister deg : en empirisk studie av sammenhengen mellom grad av utrygg tilknytning og foreldres reflekterende funksjon rundt en omsorgsovertakelse i regi av barnevernet

Denne studien er en del av forskningsprosjektet ”Plasseringsstudien” ved Enhet for Kognitiv Utviklingspsykologi (EKUP), Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Prosjektet har som formål å undersøke ulike aspekter knyttet til barn og foreldres opplevelse av en omsorgsovertakelse i regi av barnevernstjenesten. Den foreliggende delstudien har et tverrsnittlig, korrelasjonelt design med fokus på sammenhengen mellom foreldres grad av utrygg tilknytning og deres evne til å mentalisere i kontekst av en omsorgsovertakelse, målt en uke etter plassering. Plasseringsstudien er, så langt vi kjenner til, unik i det henseende at forskere har fått lov til å delta under en omsorgsovertakelse. Dette sikrer studien en høy økologisk validitet, og innsyn i en sensitiv hendelse som aktiverer tilknytningssystemet. Kvasieksperimentell kontroll sikres ved at en forsker fra prosjektet er med som observatør under plasseringen. Observatøren kartlegger barnas emosjonelle aktiveringsnivå gjennom observasjon under omsorgsovertakelsen. En uke etter plasseringen møter en annen medarbeider på prosjektet foreldrene, og intervjuer dem om hendelsen. Utvalgte spørsmål fra plasseringsstudiens intervjuguide benyttes som grunnlag for skåring av foreldres mentalisering gjennom skåringsprinsipper for Parental Reflective Function (Slade, Bernbach, Levy og Locker, 2004). Foreldrenes tilknytning måles gjennom selvrapportering av spørreskjemaene Relationship Questionaire (Hazan og Shaver, 1987) og Experiences in Close Relationships (Brennan, Clark og Shaver, 1998). På bakgrunn av foreliggende teori og empiri, predikerte vi at foreldre med høyere grad av utrygg tilknytning ville vise en lavere grad av mentaliseringsevne. Videre forventet vi å finne at barnas emosjonelle aktivering under omsorgsovertakelsen ikke ville virke inn på sammenhengen mellom tilknytning og mentalisering hos foreldrene. I tråd med vår første prediksjon, fant vi at foreldre med høyere skåre på den unnvikende tilknytningsdimensjonen mentaliserte dårligere enn foreldre med lavere skåre på denne dimensjonen.Vi fant imidlertid ingen signifikant sammenheng mellom skårer på den engstelige tilknytningsdimensjonen og mentaliseringsskåren. Våre funn er således delvis i samsvar med vår hovedhypotese, men indikerer en ytterligere, og dimensjonsavhengig, nyanse av sammenhengen mellom grad av utrygg tilknytning og mentalisering. Som forventet fant vi at barnas emosjonelle aktiveringsnivå ikke påvirket individuelle forskjeller i foreldrenes evne til å mentalisere. Funnene i den foreliggende studien er et empirisk bidrag til tilknytningsteoretisk forankret mentaliseringsteori. Kunnskapen er også relevant for helse- og barnevernsarbeidere som samarbeider med foreldre som har mistet omsorgen for egne barn