Quo vadis tattoo? : motivasjon for å la seg tatovere og sammenhengene med trekk

I denne studien ble det utviklet et instrument – TattooM, for å måle motivasjon for å la seg tatovere. TattooM er basert på ti motivasjonskategorier fremsatt av Wohlrab, Stahl & Kappeler (2007). Instrumentet ble videre prøvet ut på 103 personer som var i ferd med å tatovere seg. Instrumentet synes å fungere tilfredsstillende med reliabilitetskoeffisienter fra 0,60 til 0,76. Den systematiske kartleggingen av motivasjonen ved hjelp av TattooM viste at motivene skjønnet/kunst, individualitet og personlig narrativ/livshistorie er sterkest representert i dette utvalget. Videre var det slik at alle motivene ble representert og skalaene ble benyttet slik de var tiltenkt. Det ble også undersøkt eventuelle sammenhenger mellom personlighetstrekk og motiver. Trekk er i denne studien målt med den norske versjonen av Big Five Inventory (BFI, Engvik, 1993, 1998; Engvik & Føllesdal, 2005). Av analysene fremkom det at trekket åpenhet synes å ha gjennomgående sammenheng med motiver for å la seg tatovere. Det ble også funnet at motivene livshistorie, tilhørighet og åndelighet ikke hadde tilsvarende sammenheng med trekk. Generelt i denne studien ble det ikke funnet holdepunkter for at det å tatovere seg representerer noen form for avvik. Arbeidet er et selvstendig forskningsprosjekt, hvor data er samlet inn på egenhånd