Komplekse traumer - komplekse løsninger. Et kritisk perspektiv på diagnostisering og behandling av barn utsatt for relasjonstraumer.

Problemstillinger: Hvordan kan man forstå psykologiske reaksjoner hos barn som har vært utsatt for alvorlige relasjonstraumer? Hva er egnet terapi for relasjonstraumatiserte barn? Oppgaven er hovedsakelig av teoretisk art. Ved hjelp av to kasushistorier samt oppdatert utviklingspsykologisk kunnskap ser jeg på på hvilken måte traumene påvirker barnas utvikling innen sentrale områder. Av alle intervensjoner benyttet til behandling av traumerelaterte symptomer hos barn, er det de ulike kognitive atferdsorienterte formene som har mottatt bredest støtte i empirisk forskning. Et sterkt fokus på traumehistorien anbefales ofte. Imidlertid byr denne terapiformen på mange utfordringer brukt i klinisk praksis. I oppgaven drøfter jeg årsaken til spriket mellom teori og praksis. Jeg ser også på hvorvidt PTSD er en adekvat diagnose for denne gruppen. Konklusjon: Komplekse traumer kan potensielt påvirke barns utvikling innen relasjonelle områder, utvikling av selvet, kognisjon, affektbevissthet og –regulering samt nevropsykologisk. Skal diagnosen PTSD være dekkende for disse, behøves en revisjon eller innføring av underdiagnoser. Dimensjonelle målinger kan være mer fruktbart enn kategoriske. Ved behandling må de komplekse følgene traumene kan ha for barna, tas med i betraktning. Et fokus på traumehistorien er sjelden tilstrekkelig og kan i visse tilfeller være kontraindisert. Ved fremtidig forskning bør man vektlegge representative utvalg samt måle terapieffekt ut fra underliggende dimensjoner fremfor symptomer