Norges satsing på vind- og gasskraft : En teoretisk tilnærming med innslag av virkelighet

I denne oppgaven ser jeg på hvordan den norske, politiske satsingen på utbygging av fornybar kraft er lagt opp, og hvilke energikilder man velger å satse på. For å kunne vurdere kostnadseffektiviteten i prosjekter tilsvarende de man fra politisk hold i dag velger å gjennomføre, har jeg utviklet modellscenarioer for energisituasjonen per i dag og for fremtidens skisserte situasjon. Scenarioet for i dag beskriver et Norge som kun produserer vannkraft og som kan handle en gitt mengde kraft med omverdenen. Det fremtidige scenarioet skisserer produksjon av kraft i både vindparker og gasskraftverk, i tillegg til vannkraftproduksjon. Mengden kraft man kan handle med utlandet kan i dette scenarioet utvides, ved å gjøre investeringer i overføringskapasiteten. I dette scenarioet er også kvotemarkedet tatt inn i modellen fordi gasskraftverk genererer utslipp av CO2. Ved optimering av modellen finner jeg kriterier for i hvilket omfang man bør bygge ut vind- og gasskraft, og for hvordan man bør investere i nettkapasitet. Kriteriene er rene kostnadskriterier og for at utbyggingen skal være i henhold til disse, må de marginale kostnadene forbundet med hvert utbyggingsprosjekt være like, eller større enn de marginale inntektene. Utover å gi en tolkning av kriteriene for hvordan og i hvilket omfang de ulike krafttypene bør utbygges, ser jeg på tall for kostnader i vind- og gasskraftprosjekter. Tallene er i hovedsak hentet fra NVE og IPCC. Jeg sammenligner disse tallene med dagens norske kraftpriser slik de er oppgitt av NordPool. For vindkraft bryter kostnadene i et gjennomsnittsprosjekt ned til om lag 55-60 øre/kWh. Gjennomsnittlig kraftpris i Norge for 2008 var 38,50 øre/kWh, og et gjennomsnittlig vindprosjekt vil til dagens kraftpris derfor måtte sies å være ulønnsomt. Et antatt gjennomsnittlig gasskraftprosjekt, slik det presenteres av NVE, vil ha kostnader tilsvarende 37,7 øre/kWh og til en kraftpris gjennom 2008 på 38,50 øre/kWh vil et slikt prosjekt uten rensing være lønnsomt. Når kostnadene ved CO2-fangst og lagring tas med blir derimot gasskraftprosjekter langt dyrere. Gasskraft med rensing av CO2 har en antatt kostnad på 42,40-57 øre/kWh og til en kraftpris på 38,50 øre/kWh ser vi at rensing av CO2 gjør gasskraftverk ulønnsomme. Det er fra politisk hold bestemt at installering av renseanlegg for CO2 skal være en forutsetning for bygging av gasskraftverk i Norge. Lavutslipputvalget har, på bakgrunn av en forventning om at det vil utvikles fullskala teknologi for CO2-håndtering, sidestilt gasskraft med rensing med vanlige, fornybare energikilder. Både utvikling av selve renseteknologien og lønnsomheten ved bruk av den, ser imidlertid ut til å la vente på seg. En faktor som på lang sikt kan gjøre CO2-håndtering mer lønnsomt, er en strammere klimapolitikk som gjør at kvoteprisen stiger. Når kvoteprisen stiger blir det å rense utslippene et mer lønnsomt alternativ i forhold til å kjøpe kvoter. Det gjør derimot ikke gasskraft med rensing mer lønnsomt per se, snarere tvert imot. Når prisen på utslipp øker, øker de totale kostnadene i kraftproduksjon i gasskraftverk, og gasskraft blir dyrere totalt sett. Ved å satse på gasskraft med rensing, velger Norge et alternativ som blir dyrere når kvoteprisen stiger. I klimameldingen sier stortinget at Norge skal satse på fornybar energi som blir mer lønnsomt i lys av en stigende kvotepris. Med andre ord gjør Norge ved å satse på gasskraft det stikk motsatte av det man har satt seg som mål. En annen faktor som kan gjøre gasskraft mindre ulønnsomt er høyere kraftpriser. Høyere kraftpriser vil bidra til at gapet mellom kostnader og inntekter blir mindre. Også en utvikling av teknologien som gjør den mer effektiv vil også kunne bidra til en kostnadsreduksjon. Teknologiske nyvinninger innen vindturbinteknologi vil tilsvarende gjøre at vindkraft blir mer lønnsomt. Høyere kraftpriser vil, på samme måte som for gasskraft med rensing, gjøre at gapet mellom kostnader og inntekter blir mindre også i vindkraftprosjekter. En strammere klimapolitikk med påfølgende høyere kvotepris vil i Norge ikke nødvendigvis føre til større lønnsomhet i vindkraftprosjekter, med mindre det fører til at kraftprisen blir høyere. Til slutt i denne oppgaven ser jeg på hvordan EUs fornybardirektiv har konsekvenser for kraftmarkedene i EU og Norge. For å oppnå en andel fornybar energi på 20% innen 2020 ønsker man å bruke en tilstramming i kvotemarkedet som politisk virkemiddel. En slik politikk får ulike konsekvenser i EU og Norge. Fordi kraftproduksjonen i stor grad er varmekraftbasert i EU, mens vi kun har fornybar kraft i Norge, fører politikken frem kun i EU. Analysert innenfor modellens rammeverk bidrar en slik politikk i EU til at produksjon av gasskraft faller, og at bruk av renseteknologi øker. I Norge gir den ingen eller små endringer fordi kvoteprisen ikke har innvirkning på kraftprisen. Dermed skapes ingen insentiver for videre utbygging av fornybar kraft. Dette skyldes at vår kraftsektor allerede består av 98% fornybar kraft. Når man likevel må øke fornybar kraftproduksjon i Norge for å oppfylle direktivet, kan dette stille nye krav til overføringskapasiteten til utlandet. En økt produksjon av kraft i Norge vil, for en gitt etterspørsel, føre til lavere kraftpriser. En høyere kvotepris i EU fører til høyere kraftpriser, for en gitt etterspørsel. Mye av kraftproduksjonen i EU skjer i varmekraftverk, og høyere kostnader i produksjon slår direkte ut i høyere kraftpriser. Dette tilsier at prisforskjellene mellom Norge og EU vil øke, og behovet for overføringskapasitet vil øke tilsvarende. Når overføringskapasiteten utvides fører det til en delvis utjevning av prisforskjellen mellom Norge og EU. Når Norge selger kraft til EU forsvinner en del av kraften fra det norske markedet. For en gitt etterspørsel vil prisen i Norge derfor stige. Når EU kjøper norsk kraft blir krafttilbudet i EU større, og prisen i EU vil falle. Konsekvensen kan bli at den lavere prisen i EU, som resultat av handel med Norge, gjør enkelte varmekraftverk på kontinentet ulønnsomme. Slik kan norsk, fornybar energi bidra til utskiftning av forurensende kraft i EU i et raskere tempo enn om handel ikke var mulig