Naturressurser og inntektsulikhet : En empirisk analyse

Sammendrag Effekten av naturressurser på økonomiske forhold er et tema som har blitt viet mye oppmerksomhet innenfor økonomifaget. Naturresurser kan medføre store inntekter for et land, og man skulle med det tro at de var bra for den økonomiske utviklingen. Mye forskning tyder derimot på det motsatte (Sachs og Warner, 1997, Gylfason og Zoega, 2002, Van der Ploeg, 2006). Det er overraskende få ressursrikeland som betegnes som rike (Moene, 2002). Blant de landene som har hatt sterkest vekst i verden står de ressursfattige på topp, eksempelvis Korea, Taiwan, Hong Kong og Singapore (Mehlum et al, 2006). De akademiske diskusjonene har i hovedsak dreid seg om naturressursers effekt på vekst og institusjoner. Effekten av naturressurser på inntektsulikheten, er derimot ikke viet like mye oppmerksomhet. Det er kun noen få teorier som er utviklet for å forklare en mulig sammenheng mellom naturressurser og inntektsulikhet. I denne oppgaven gjør jeg en ny, empirisk analyse for å studere effekten av naturressurser på inntektsulikhet. En årsak til at det er gjort svært lite forskning på denne sammenhengen tidligere, er at det har vært store vanskeligheter med å få tak i gode, målbare verdier på inntektsulikhet (Solt, 2009). I denne oppgaven har jeg benyttet meg av ”Standarized World Income Inequality Database” (SWIID), som er et nylig utviklet datasettet på inntektsulikhet, med svært god dekningsgrad og sammenlignbarhet over land (Solt, 2009). Jeg deler naturressursene inn tre kategorier i energi, mineral og skog, for å se om de har ulik effekt på inntektsulikheten. Naturressursene måles etter inntekten de generer fra produksjon. Jeg vil også utføre ulike sensitivitetsanalyser for å se om resultatene varierer for ulike grupperinger av land, henholdsvis politisk styre, verdensdeler og religion. Da tidligere forskning i hovedsak har sett på effekten av naturkapital på inntektsulikhet, inkluderer jeg også noen regresjoner hvor jeg ser på effekten av naturkapital, for å se om resultatene samsvarer. For å utføre mine regresjonsanalyser, har jeg brukt minste kvadratsmetode, og tatt i bruk statistikkprogrammet Stata 10.0. Analysen omfatter opp til 140 land over tidsperioden 1970-2006. På bakgrunn av tidligere resultatene, er utgangspunktet mitt for oppgaven at naturressurser øker inntektsulikhet. Jeg vil i denne oppgaven forsøke å avdekke om det er noen empirisk evidens til å hevde en slik sammenheng. Kontrollert for flere variabler viser resultatene i hovedsak et relativt ustabilt mønster for effekten av energi. I de tilfellene hvor energi viser et signifikant resultat, har det en negativ effekt på inntektsulikhet. En mulig årsak for denne effekten kan være at ressurser som energi, ofte er eid av staten. Dermed kan de bidra med store inntekter til myndighetene, slik at myndighetene får mer midler til å finansiere overføringer til fattige og tilby offentlige goder som helseomsorg og skole. Mineral viste hovedsakelig et positivt og signifikant resultat i alle regresjonsanalysene. Dette tyder på at mineraler øker inntektsulikheten. En årsak til dette kan være at disse ressursene ofte er eid av privat. Dermed tilfaller ikke inntektene staten, i like stor grad, men heller privateide selskap. Regresjonsanalysene for ulike grupperinger av land tydet på at Asia er den verdensdelen som hovedsakelig driver den negative effekten til energi, og at Afrika og Latin-Amerika driver den positive effekten til mineral. Blant religioner fant jeg at kristendom driver effekten til mineral, mens muslimske land og andre religioner driver effekten til energi. Energi reduserte inntekstulikheten i ikke demokratiske land, men økte inntektsulikheten i demokratiske land. Sistnevnte var et veldig overraskende resultat, men varierte også veldig med grad av signifikans. Mineral var positiv for både demokratiske og ikke demokratiske land. Når jeg kontrollerer for landfaste effekter, blir både energi og mineral i større grad ikke signifikant. Til tross for dette, er fortegnene på koeffisientverdiene til energi og mineral fortsatt det samme, og mineraler signifikant på 10 % nivå for alle land og demokrati. Dette kan tyde på at det er noe hold i resultatene jeg kommet fram til i denne oppgaven Det kan være verdt å nevne at noen store oljeeksportører, som Saudi-Arabia og Oman ikke er inkludert i min analyse. Dette skyldes at det ikke finnes inntektsulikhetsdata for disse landene. Forskning på sammenhengen mellom naturressurser og inntektsulikhet er på den andre siden minimal, og man skal være mer forsiktig med å påstå at det eksisterer et forhold. En klar, positiv effekt av mineralressurser på inntektsulikhet, kommer tydelig fram i denne oppgaven, men på den andre siden er det vanskelig å si noe sikkert om effekten av energiressursene