Etterspørsel etter elektrisitet i ulike husholdningsgrupper

Stortingsmelding 29 fra 1999 gjør det klart at det fra myndighetenes side er viktig å føre en aktiv politikk for å begrense energiforbruket i Norge. Energi vil fremover bli et større knapphetsgode og man er bekymret for miljøkonsekvensene. Husholdningene står for rundt en tredjedel av det samlede norske elektrisitetsforbruket, og det er dermed naturlig at en del av reduksjonen må komme her. Det legges imidlertid også vekt på at velferdshensyn er viktige i innføringen av en ny energipolitikk. Stortingsmeldingen bygger på utredningen i NOU 1998:11 "Energi og kraftbalansen mot 2020". I denne utredningen anslås det i fremtidsscenariet "Klimaveien" at avgiftene på elektrisitet må økes til rundt 30 øre hvis energiforbruket skal stabiliseres fremover. Det er denne energipolitikken som ligger til grunn for beregningene i oppgaven. I utformingen av energipolitikken er det viktig å ha kunnskap om hvordan virkemiddelet vil fungere i forhold til de mål som er satt opp; hvor store reduksjoner man får i forbruket og hvem som rammes av tiltakene. Fra tidligere studier vet vi at husholdningene reagerer svært ulikt på prisendringer avhengig av beholdning av oppvarmingsutstyr, kapasitet på dette utstyret og andre karakteristika ved husholdningen og boligen. Utetemperaturen, husholdningens inntekt, type oppvarmingsutstyr og kapasiteten på dette, boligtype, boligens areal, antall medlemmer i husholdningen osv., samt prisen på energigoder som elektrisitet, olje og ved vil påvirke husholdningens forbruksrespons og dermed effektene av økningen i elektrisitetsprisene som følger av avgiftsøkningen. Heterogeniteten blant husholdningene gjør det naturlig å forvente at elektrisitetsforbruket og responsen på energipolitikken varierer mellom ulike husholdningsgrupper. Oppgaven ser på forbruksresponsen i noen av disse undergruppene i populasjonen. Undergruppene som blir undersøkt er barnefamilier, enpersonshusholdninger, flerpersonshusholdninger uten barn, husholdninger med lav inntekt, samt regionene Nord, Midt, Øst og Sør/Vest. Resultatene fra analysen viser at både i utvalget sett under ett og blant alle husholdningsgruppene reduseres forbruket betydelig som følge av forbruksavgiften på 30 øre. Noen av husholdningsgruppene reduserer forbruket sitt såpass mye at de unngår en høyere strømregning, mens andre velger å ta de høyere prisene inn i økte utgifter i tillegg til reduksjonen i forbruk. Vi ser imidlertid en målkonflikt mellom energipolitikkens miljø- og velferdsaspekter. Barnefamilier og husholdninger med lav inntekt ser ut til å rammes hardest i form av økt utgiftsandel i forhold til inntekt og reduksjon i forhold til opprinnelig forbruk. Dette er typiske grupper man i en velferdsstat er opptatt av å ta vare på