Modellering av økonomiske problemer : agent-basert simulasjon vs. analytiske modeller : en illustrasjon med utgangspunkt i teori om økonomisk depresjon

Denne oppgaven ser på agent-baserte simulasjoner i forhold til analytiske modeller, og målet er å belyse de viktigste forskjellene mellom disse to måtene å modellere økonomier på. For å gjøre dette har jeg tatt utgangspunkt i depresjonsteori, og ser på dette temaet både fra et analytisk synspunkt og med en simulasjon. Etter innledningen begynner jeg i kapittel 2 med en utredning av depresjonsteori fra et analytisk synspunkt, og med et historisk perspektiv. Jeg ser på synspunktene til de forskjellige økonomiske retningene fra klassikerne til keynesianerne, monetaristene, ny-klassikerne og ny-keynesianerne. Jeg legger spesielt stor vekt på keynesianerne og monetaristene, og benytter meg av IS-LM- og AD-AS-modeller for å illustrere deres synspunkter. Jeg finner flere styrker og svakheter ved denne måten å diskutere depresjonsteori på. Blant de viktigste styrkene kan det nevnes at det er en relativt enkel måte å fremstille en økonomi på. En økonom vil alltid lett kunne sette seg inn i en vanlig analytisk modell for så å komme med konstruktiv kritikk eller utvidelser selv. Et negativt trekk er at det er mye som man ikke kan modellere inn, for eksempel er det vanskelig å se på irrasjonelle aktører. Videre i kapittel 3 setter jeg opp en simulasjon av en økonomi. Her har jeg tatt utgangspunkt i en liten økonomi basert på en artikkel om et barnepass-kooperativ som møtte økonomiske nedgangstider på grunn av en feilslått økonomisk politikk. Dette kooperativet innførte sin egen pengeenhet, og hadde sin egen sentralbank . Dette er et godt eksempel på en økonomi i miniatyr, og den fungerer meget godt som et utgangspunkt for en simulasjon. I tillegg til å lage min egen simulasjon har jeg også sett litt på bakgrunnen for agent-basert simulasjon. For å lage denne simulasjonen har jeg benyttet meg av et program som heter Mathematica 5, hvor man kan selv programmere inn hele simulasjonen ved hjelp av det innebygde programmeringsspråket. Det ferdige programmet finnes i appendiks A. Ved kjøringen av simulasjonen får jeg mange resultater som jeg hadde ventet meg, men jeg får også noen overraskende resultater. Alle resultatene fremstiller jeg grafisk og i tabeller for deretter å analysere dem. Etter at simulasjonen er kjørt ser jeg på hvilke sterke og svake sider denne modelleringsmåten har i forhold til de analytiske modellene. Konklusjonene er grovt sett delt inn i to områder. For det første har jeg sett på fordelene og ulempene med disse to modelleringsmåtene, men jeg prøver også å se på hvilke analytiske teorier om depresjon som er mest sammenfallende med mine resultater fra simulasjonen. Jeg finner at det er lettere å bruke analytiske modeller for å kommunisere og de krever mindre tekniske ressurser. Samtidig er analytiske modeller som regel mer generelle enn simulasjoner. Det siste kan være både en fordel og en ulempe avhengig av situasjonen. En annen ting som skiller analytiske modeller fra simulasjoner, er at analytiske modeller er veldig rettet mot likevekt. I IS-LM har vi, som i mange andre modeller, et likevektskryss som kommer frem når man løser to likninger simultant. I simulasjoner er det rom for en løsning som ikke er i likevekt. Vi ser at i min første simulasjon ender vi ikke opp i noen likevektsituasjon, selv om man kanskje vil nærme seg en over tid. Det er heller ikke vanskelig å tenke seg situasjoner hvor løsningen kan være en syklisk graf som over tid vil gå i bølgedaler og topper. En annen viktig forskjell er muligheten for å ta hensyn til at folk kanskje ikke alltid er rasjonelle når man lager en simulasjon. Dette er en fordel siden det kan tenkes situasjoner hvor folk enten lures til å ta beslutninger som ikke er optimale, eller rett og slett tar beslutninger uten å hente inn all informasjon som er tilgjengelig. Som nevnt har jeg også sett på hvilken analytisk teori som var mest sammenfallende med mine resultater (igjen med vekt på keynesianerne og monetaristene), men her er det vanskelig å komme med noen konklusjon. I barnepass-kooperativet finner jeg at monetaristene sin pengepolitikk vil være den beste, men jeg kan ikke trekke den samme konklusjonen utenfor denne økonomien. Det var aldri et mål å finne ut hva som var best siden det sier seg selv at begge disse måtene har sine styrker og svakheter og har begge sine bruksområder. Men det er nok ofte lett å velge en modelleringsmåte uten å tenke over at man har flere valg. Nå har jeg satt søkelyset på et alternativ til analytiske modeller, og etter å ha lest denne oppgaven vil det kanskje være lettere å gjøre et informert valg