Organisering av kriminalitet : en komparativ analyse for Sør-Afrika

Problem: Spiller det noen rolle for nivået på kriminaliteten og forebyggingsstrategien hvordan kriminalitet er organisert? I denne oppgaven skal jeg utlede en komparativ analyse for Sør-Afrika hvor vi har to ulike måter kriminaliteten er organisert på. Den kriminelle sektoren kan være sammensatt av mange småkriminelle, hvor det er fri mobilitet inn og ut fra sektoren. Alternativt kan man se på en kriminell sektor som er hierarkisk oppbygget, hvor en mafia kontrollerer hele sektoren. En sentralkontrollert kriminell sektor kan sammenlignes med en monopolsituasjon, hvor det er en aktør som dominerer i markedet. Bakgrunn: Sør-Afrika er svært interessant å studere, da kriminalitet og vold er en av de største utfordringene landet står overfor. Det kriminelle nivået i Sør-Afrika er særdeles høyt og det krever flere innfallsvinkler og strategier for å forebygge et så gjennomtrengende problem. Sør-Afrikas beliggenhet og moderne infrastruktur gjør etablering av internasjonal kriminalitet lukrativt der. Det er i tillegg store områder rundt de største byene hvor forholdene er dårlige og myndigheter/politi er fraværende i forhold til i rikere i strøk. Dette kan gi mafiaorganisert kriminalitet bedre grobunn. Modell: Jeg ønsker å ta utgangspunkt i en migrasjonsmodell fra 1970-tallet. Bakgrunnen for dette er at konseptet om en uformell arbeidssektor ligger latent i modellen og det er nettopp den jeg vil komme med en rikere beskrivelse av i dette bidraget. Uformell sektor defineres som en sektor hvis arbeidstakere ikke kommer inn under formelle offentlige reguleringer og rettigheter. I denne oppgaven skal uformell sektor være sammensatt av kriminelle, lovlige og vektere som tilbyr bedrifter beskyttelse mot kriminalitet. At migrasjon kan være med på å skape et større nivå av sosial nød og fattigdom legitimerer inkluderingen av disse aspektene i modellen. Modellen forklarer imidlertid ikke hvorfor folk blir kriminelle, men den har altså en finere inndeling av den uformelle arbeidssektoren. Et av momentene i analysen er at kriminalitetsnivået avhenger av produksjon i den formelle sektoren i byen. Målet er at inkluderingen av de nye konseptene skal gi modellen mer forklaringskraft i forhold til Harris og Todaro sitt rammeverk for å forklare mangelfull økonomisk vekst. Metode: Mangel på tallmateriale fra blant annet den kriminelle sektoren gjør det umulig å teste denne modellen opp mot empirien helt nøyaktig ved hjelp av økonometriske metoder. Jeg ønsker derfor å benytte meg av et annet verktøy som gjør det mulig å teste modellen for ulike eksogene sjokk. Jeg benytter meg av en add-in i Excel som kalles Problemløseren (engelsk: Solver). Dette er en ligningsløser, som hjelper til med å optimalisere ikke-lineære og lineære ligningssystem. I numerisk metode kalles denne fremgangsmåten Gauss-Newton metoden og den dreier seg om å minimere en målfunksjon, som er en summert og kvadrert funksjon av alle ligningene i systemet, ved hjelp av en iterativ sekvens for å få den til å konvergere mot null. Konklusjon: Monopol fører som kjent til en markedsvikt, men her gir tilfellet med én aktør i markedet en gunstigere situasjon enn tilfellet med en flat organisering av kriminaliteten og frie etableringsmuligheter. I min statiske fremstilling gir en mafiaorganisert kriminell sektor, hvor mafiabossen søker å optimalisere sin profitt, en tvungen nedgang i antall kriminelle og lavere nivå på kriminalitet. Den viser seg imidlertid å være vanskeligere å trenge gjennom eller utrydde