Gresset på den andre siden : tilpasning og identitetskonstruksjon blant norske migranter i São Paulo, Brasil

Denne oppgaven er basert på et seks måneder langt feltarbeid blant norske migranter i São Paulo, Brasil. Gjennom tre case har jeg vist hvordan de på ulike måter har tilpasset seg sin nye livssituasjon. Enhver tilpasning forutsetter en viss endring i den enkeltes selvoppfatning og verdensanskuelse. 'Nordmenn' i São Paulo er en svært heterogen gruppe, og det er stor variasjon i hvor mye de ulike individene legger vekt på at de er norske. Noen er sterkt knyttet til andre norske migranter. Andre integreres i internasjonale miljøer, eller har etablert nettverk bestående av mennesker i samme sosioøkonomiske posisjon som de selv, uavhengig av nasjonalitet. En tilpasning til det brasilianske samfunnet generelt skjer gradvis over flere generasjoner, og går etterhvert på bekostning av opprettholdelse av kunnskap om norsk kultur, og i norsk språk. Det finnes ikke noen kollektiv institusjon for nordmenn alene i São Paulo hvor overføring av slik kunnskap kan skje, men det eksisterer derimot en skandinavisk forening. Den er ment å virke samlende for alle skandinaver, men fungerer ikke tilstrekkelig godt som fellesskap for å integrere nye medlemmer. Med dagens gode muligheter for kommunikasjon tilfredsstiller mange sine behov for kontakt med andre nordmenn gjennom transnasjonale fellesskap, og føler ikke trang til å omgås andre norske migranter i São Paulo. I den brasilianske konteksten er rase og klasse to svært viktige faktorer som påvirker de norske migrantenes nye livssituasjon og pågående identitetskonstruksjon. I denne konteksten er etnisitet bare ett blant flere aspekt ved den enkeltes identitet, og vektlegges mer eller mindre i samhandling med forskjellige mennesker og i ulike situasjoner. Identitet som norsk er sterkt forbundet med kunnskap om Norge og i det norske språket. Vedlikehold og overføring av slik kunnskap er avgjørende for ønske om, og mulighet til, å delta i sammenhenger der nordmenn er involvert, og for å kunne holde mulighetene for å reise (tilbake) til Norge åpne. Antallet norske migranter i São Paulo er ikke stort, men heller ikke det viktigste i forhold til overføring av slik kunnskap. I min sammenligning med norske migranter i USA, der antallet er mye større, viste det seg at andre faktorer var av større betydning