Se meg, hør meg og forstå meg! : å leve med en psykisk lidelse i et norsk og krysskulturelt perspektiv

Sammendrag Denne avhandlingen dreier seg om hvordan det oppleves å leve med en psykisk lidelse i en norsk sosial samhandlingskontekst. Det empiriske materialet oppgaven bygger på, baserer seg på et 7 måneders feltarbeid i en by i Norge. Informasjonen jeg har innhentet på feltet forteller blant annet om hvordan en psykisk lidelse oppleves, påvirker livet man lever, valgene man tar, og hvordan informantene har opplevd møtet med andre mennesker på forskjellige samhandlingsfelt. Samtidig har jeg observert skjebnefellesskapet mellom personer med forskjellige psykiatriske diagnoser på et dagsenter. Et av hovedmålene var å finne ut mest mulig om deres egne perspektiver på det å leve med en psykiatrisk diagnose, og om informantene opplever sosial stigmatisering. Jeg tar også for meg krysskulturtelle perspektiver på psykiske lidelser og avvikende atferd. Her viser jeg blant annet eksempler fra velkjente og mer fjernliggende kulturer på hvordan psykiske lidelser kan oppfattes og behandles. Komparasjonene utføres for å belyse funnene fra mitt eget feltarbeid, for eksempel viser det seg at både psykotisk og normal atferd utspilles innenfor kulturelle rammer, altså preget av kulturelle forhold. Temaer som maktforhold både i en norsk kulturell kontekst og i et krysskulturelt perspektiv er aktuelle og relevante innfallsvinkler. Analysen i min avhandling viser blant annet hvordan myndighetene har definisjonsmakt, og dermed legitimert rett til å definere hva som er ”normalt” og ”unormalt” i en norsk kontekst. Dette kommer til uttrykk gjennom de hegemoniske normer og regler som uttrykkes gjennom allmenngyldige praksiser for samhandling. Slike normer og regler kan variere fra samfunn til samfunn, fra kultur til kultur. Slik sett kan vi si de er kulturlige og ikke naturlige selv om de nettopp oppleves som naturlige når de er internaliserte