Endelig hjemme? : en studie av tilbakevending til Sarajevo

Feltarbeidet ble utført i Bosnia-Hercegovinas hovedstad, Sarajevo, og tar utgangspunkt i bosniske flyktningers fortellinger om hvordan det for de har vært å vende tilbake til hjemlandet. De tilbakevendte har alle vært i eksil i et av de skandinaviske landene. Frivillig tilbakevending anses av det internasjonale flyktningregime som den beste måten å løse flyktningproblemene på. Tilbakevendingen har tradisjonelt blitt oppfattet som en naturlig og problemfri prosess, og underliggende for det internasjonale regimes antagelse om at tilbakevending er den beste løsning, ligger det en ide om et nært og naturlig forhold mellom mennesker og sted. Denne oppfatningen preger i stor grad regimets forståelse for hva det vil si å være flyktning og hva det innebærer å tilbakevende. I oppgaven gjør jeg rede for de implisitte forestillinger om kultur, identitet og sted som er bakenforliggende for det internasjonale regimes aktive tilbakevendingspolitikk. Dette nære forholdet blir dekonstruert, bl.a. ved å bruke nyere teorier om forståelsen av sted, identitet og kultur. Mitt teoretiske og analytiske utgangspunkt for oppgaven er ulike aspekter ved begrepet "sted". Hvordan man forstår menneskers tilknytning og identitet til steder er essensielt for vår forståelse av flyktningsituasjoner og tilbakevending. Mitt utgangspunkt er bl.a. at tilknytningen mennesker har til steder ikke er der naturlig, men er noe som må produseres og reproduseres. Den sedentaristiske forståelsen blant nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner som arbeider med flyktningrelaterte spørsmål, blir analysert og sammenholdt med hvordan flyktningene selv opplever tilbakevendingen. Deres fortellinger om repatriering som komplekst og vanskelig, står i kontrast til bildet av tilbakevending som en uproblematisk hjemkomst til deres hjemland. De tilbakevendte beskriver tilbakevendingen som vanskelig, usikker og sjokkartet. I den empiriske og analytiske delen av oppgaven forklarer jeg hvorfor tilbakevendingen i første rekke oppleves slik