Hvordan bør rikdommen fordeles : En analyse av et bidrag til norsk fordelingspolitikk

Det empiriske materialet som er gjenstand for oppgaven er en offentlig utredning, NOU 2009: 10 Fordelingsutvalget. Fordelingsutvalget hadde i oppdrag å svare på følgende spørsmål: Hvordan fremme større økonomisk likhet i samfunnet? Selv om målet om økonomisk likhet er gitt, må utvalget blant annet svare på hvor økonomisk like vi bør være. Det er generell enighet om at velferdsstaten skal sørge for at alle skal få dekket et eksistensminimum, men det er uenighet om hvor mye som skal dekkes ut over dette. Det vil også være slik at ulike hensyn kan begrunne et og samme likhetsmål. Mål kan også realiseres på ulike måter. Det overordnede spørsmålet som oppgaven skal belyse, er: Hvilke verdier og normer legges til grunn for å nå målet om større økonomisk likhet? For å svare på dette stilles det tre hovedspørsmål til utredningen: 1. Hva mener utvalget er målene med fordelingspolitikken? 2. Hvilke hensyn vektlegges når sentrale mål kommer i konflikt med hverandre? 3. Når er paternalisme et legitimt virkemiddel for å realisere fordelingsmålene? For å svare på disse spørsmålene er en kvalitativ tekstanalyse benyttet. Sentrale normative spørsmål er søkt besvart gjennom en hermeneutisk prosess. Normativ teori er benyttet som hjelpemiddel i denne prosessen. Det teoretiske utgangspunktet har vært John Rawls rettferdighetsteori. Andre aktuelle fordelingsprinsipper er forsøkt fanget inn ved å sammenligne utvalgte deler av Rawls teori med andre liberale teorier, samt utilitaristisk og kommunitaristisk teori. Hoveddelen av analysene har som siktemål å beskrive utvalgets normative ståsted. I tillegg er det også benyttet en immanent kritisk tilnærming til teksten. De teoretiske bidragene som er benyttet kan alle sies enten eksplisitt eller implisitt å være en del av utvalgets meningshorisont. Det vurderes om utvalgets sentrale mål er i konflikt med hverandre og om det samsvar mellom målene og realiseringen av dem. Denne vurderingen er en form for normativ analyse: Idealene blir ikke bare beskrevet. Utvalget har som mål å tilrettelegge for stor grad av like muligheter når det gjelder utdanning og jobbvalg. En sentral del av analysene har som mål å undersøke hva utvalget mener med like muligheter. En av utvalgets hovedstrategier for å oppnå større økonomisk likhet er arbeidslinja. Å få flere til å delta i lønnsarbeid vil redusere antallet som har lave inntekter. For å få til dette vektlegger utvalget tidlig læring og utdanning. I tillegg til at tilrettelegging for utdanning og arbeid kan begrunnes med rettferdighetsargumenter, bidrar denne strategien også til økonomisk vekst. Utvalgets forklaring på at den nordiske samfunnsmodellen har klart å kombinere en stor grad av økonomisk likhet med effektivitet, er høy arbeidsdeltagelse. Utvalget benytter i hovedsak statistiske sammenligninger av ”objektive” levekårsressurser for å beskrive situasjonen til ulike grupper i samfunnet. Et kritisk spørsmål som blir stilt, er om dette gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å vurdere hvilke politikk som vil fremme situasjonen til de dårligst stilte, og dermed fremme rettferdighet