En fortelling om rusavhengighet : - en studie av foreningen Erlik og gatemagasinet =Oslo

Sommeren 2005 kom det første nummeret av gatemagasinet =Oslo ut. Magasinet er utgitt av foreningen Erlik, og salget er basert på at rusavhengige, hjemløse og sosialt vanskeligstilte selger magasinet til forbipasserende på gata i Oslo. Ved at rusavhengige og hjemløse kan være selgere og få en inntekt, ønsker Erlik å fremme selvhjelp hos denne gruppen, og gjennom magasinet vil foreningen tale disses sak. Magasinet =Oslo har en sentral plass i denne oppgaven – gjennom magasinet kan foreningen formidle sitt budskap, og rusavhengige og vanskeligstilte har anledning til å komme til orde. Gjennom tekst og bilder uttrykkes mye mening om hva det vil si å være rusavhengig i dagens samfunn, hva som førte til avhengigheten og hva som skal til for å komme ut av den. Mye plass er derfor brukt på en narrativ tekstanalyse for å svare på oppgavens ene hovedspørsmål: hvordan framstilles rusavhengige i =Oslo? Det andre hovedspørsmålet i oppgaven handler om prosjektet til Erlik mer generelt: er magasinsalget forretning eller veldedighet? Forståelsen av prosjektet spiller en viktig rolle, i og med at Erlik er avhengig av støtte fra kjøpere for å få solgt magasinet, og for at de rusavhengige og hjemløse skal kunne være selgere. I denne delen står derfor ulike trekk ved foreningen i fokus, trekk som både kan likne forretningsdrift og veldedighet. Datamaterialet består av de tolv første numrene av =Oslo og av feltarbeid hos Erlik. Magasinet er utgangspunkt for tekstanalysen, som også inkluderer en bildeanalyse, mens observasjonene inngår som data for å dokumentere Erliks virksomhet og arbeidsmåte, og som nødvendig bakgrunnskunnskap for å kunne drøfte foreningens ulike trekk. Oppgavens mest sentrale analyseverktøy er fortellingsbegrepet, slik det er brukt av Ivar Frønes (2003). Som forestillinger om forløp, kan fortellinger brukes til å si noe om hva som forstås som normale hendelsesrekker i en kultur, og hvordan dette kommer til syne i språkbruk og i forventninger om handling. Tidsforløpet er i fokus, idet en fortelling strekker seg ut i tid og forholder seg til forestillinger om fortid, nåtid og framtid. I tillegg er begreper fra semiotikk og visuell kommunikasjon brukt i en bildeanalyse av magasinets portretter. Erving Goffman (1961, 1992) er sentral i oppgavens siste kapittel, der hans situasjonsanalyse belyser alternative forståelser av hva magasinsalget er. Som bakteppe og utgangspunkt for tekstanalysen, presenteres aktuelle fortellinger om rusavhengighet og rusavhengige. I narkotikadebatten kan man se at ulike perspektiver forteller om narkotikasituasjonen på forskjellige måter, og plasserer de rusavhengige i ulike forløp og dermed også i ulike roller. I magasinet kommer eksisterende fortellinger og roller til syne, samtidig som tekst og fotografi også formidler noe nytt. Kombinasjonen av vante og nye forestillinger danner det som jeg forstår som =Oslos egen fortelling om rusavhengighet. Gjennom fire tendenser i magasinet – samfunnsdiagnose, personifisering, tematisering av likhet og suksesshistorier – skisseres et forløp hvor de rusavhengige trekkes fra fortiden og offerrollen, mot framtiden og helterollen. Som et sammenbindende element i fortellingen står rollen som optimist. Optimisten har trekk fra både offeret og helten, og muliggjør en overgang fra den ene til den andre, og dermed fra fortid til framtid. Tekstenes bruk av ulike roller, avhengig av om det fortelles om fortid, nåtid eller framtid, kan ses som en strategisk balansering av rolleegenskaper. Kombinasjonen beskytter individet fra skyld og ansvar, samtidig som et handlingsrom artikuleres. I drøftingen av hva magasinsalget kan forstås som, kommer en strategisk balansering igjen til syne, denne gang som mellom forretningsdrift og veldedighet. Med utgangspunkt i Goffman (1961, 1992), kan man se forretningsdrift og veldedighet som to ulike aktivitetssystemer som er kontrasterende i forhold til kjøperes motivasjon, og i forhold til aktuelle roller som settes opp i interaksjonssituasjoner. Erlik har trekk som peker mot begge systemer og befinner seg på mange måter midt i mellom, noe som kan føre til usikkerhet og ambivalens. Jeg stiller spørsmål ved om det på sikt er fordelaktig å knytte seg til assosiasjoner som forbindes med veldedighet i forhold til magasinselgernes rolle. Samtidig ser jeg at dette muligens sikrer Erliks drift