Hjem kjære hjem : en empirisk studie av drømmen om det norske hjem

Hjemmets betydning har en sterk posisjon i den norske hverdagen. En posisjon som har ført til at nordmenn bruker mer penger og tid på sine hjem enn hva som er blitt gjort av generasjoner tidligere (Gullestad 1998, Kjølsrud 1981). Det er blant annet gjennom hjemmet en legger grunnlaget for sin kulturelle identitet og skaper integrasjon. Det kan være en av de deler som er med å gi livet både mening og retning. Jeg har foretatt samtaleintervjuer med syv kvinner om deres forhold, tanker og visjoner omkring deres hjem. I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i kvinner som lever i et samboerforhold. De var alle ferdig utdannet og hadde vært i arbeid en stund. Alle befinner seg i kategorien nyetablerte par som står i starten av å bygge opp, sammen med sin samboer, deres første felles hjem. Et av utgangspunktene for oppgaven var å gripe fatt i de enkeltgjenstander, og sammensetninger av gjenstander, som informantene fremhevet som viktig i etableringen av deres hjem. Jeg har sett på hvordan en aktivt bruker gjenstander i hjemmet til å uttrykke noe om sin egen livsstil, og hjemmets funksjon som bærer av verdier og identitet i lys av etableringsprosessen. Det teoretiske rammeverket for oppgaven, som er et utgangspunkt for å forstå og forklare det materialet som jeg har samlet, er først og fremst Mary Douglas og Erwing Goffman. Douglas har med sin kulturteori gitt forbruksteori en større plattform. Hun velger å se et økende forbruk ikke kun som en rasjonell, individuell handling, hvor det er aktørens eget ønske om forbruk og til eksempel glede over gode tilbud som ligger til grunn, men heller som et resultat av dypereliggende preferanser, et resultat ut fra et ønske om å tilhøre en kultur. Gjennom ens forbruk og måte å leve på viser en tilhørighet, samtidig viser en også avstand til andre som har valgt andre måter å leve på. Den andre teoretikeren jeg her tar utgangspunkt i er Erwing Goffman. Hans rolleteori gir et grunnlag for bedre å forstå mine informanters handlinger og forestillinger. Det er en spenning i materialet. En spenning mellom det individuelle og det kollektive, og i mitt materiale viser den seg blant annet i informantens forestillinger om hva et hjem skal være. En spenning hvor informantene dras mellom det etablerte, slik en kjenner fra sine foreldre, og det unge, som representeres med den livsstilen de har hatt og som kjennetegnes ofte som ung og urban. Jeg har sett på hvordan en gjennom de materielle tingene en fyller sitt hjem med skaper seg et hjem utfra de kollektive og individuelle forventningene om hvordan et hjem skal være, og burde være. Noe av funnene jeg har gjort i denne oppgaven viser at kvinnene i materialet er i stor grad preget av at etableringen av et hjem er noe en gjør utfra tradisjon og ikke noe en har tenkt direkte over. En del av tingene som måltid, turer ut i naturen med familie og hva en anser som viktig å ha i hjemmet av ting er noe som skjer naturlig, noe de bare gjør. Det blir en vane, en rutine, og basert på et ønske om å videreføre erfaringer fra sin egen oppvekst og lignende. Vanemessige handlinger blir ofte beskrevet som motstykket til rasjonelle og intensjonale handlinger, idet en ikke reflekterer lenger over motivene for denne typen av handlinger. Målene for disse vanehandlingene blir ofte tatt for gitt, og en reflekterer ikke over midlene i veldig stor grad (Bugge 2006). Det viser seg i samtale med kvinnene at selv om en ikke gir et inntrykk av å ha tenkt over i stor grad hvordan forestillinger en har, er en likevel klar over hvordan en ikke ønsker å ha det. Dette faller tilbake på Douglas som viser til hvordan en handler ikke bare utfra et individuelt ønske og behov, og gode tilbud i butikken, men i større grad utfra et ønske om å skape tilhørighet og vise avstand fra andre livsstiler. Jeg har i denne masteroppgaven grepet fatt i hvorfor hjemmet spiller en så sentral rolle i vår hverdag, og slik er en viktig del i det å skape ens identitet og tilhørighet i vårt samfunn