Partnervalg i det moderne : vennskap,ferieflørt og kjærlighet : en kvalitativ studie av norske og krysskulturelle ektepar

Denne oppgaven handler om partnervalg blant norske og krysskulturelle ektepar bosatt i Norge. Studien er basert på kvalitative intervjuer med seks ektepar, tre norske og tre krysskulturelle. Parene har vært gift fra ett til to år på intervjutidspunktet, mens parforholdenes lengde varierer fra 2,5 år til 10 år. Intervjuene handler om disse 12 informantenes forhold til partnervalg og deres holdninger, erfaringer og opplevelser i parforholdet. Det har vært en sterk økning i krysskulturelle ekteskap i Norge, og det er et felt stadig flere begynner å interessere seg for, men det er gjort få empiriske undersøkelser på temaet i Norge. De fleste bøker og artikler om partnervalg generelt, har et kvantitativt siktemål. Denne oppgaven reiser spørsmål om hvem man velger som partner og hvorfor man velger som man gjør. Den empiriske delen av oppgaven er temasentrert og delt inn i tre kapitler. Kapittel 4 tar for seg hvor partene møttes og hvordan de etablerte og opprettholdt kontakt. Utvikling av nye møtesteder gjennom blant annet media, ny teknologi og reising fører til at unge mennesker i dag har større sjanse til å møte en potensiell partner i andre deler av landet enn der man bor eller utenfor Norges grenser. Etablering av kontakt og utvikling av parforholdet artet seg forskjellige for de norske og krysskulturelle ekteparene. For de norske ekteparene begynte forholdet som vennskap som senere utviklet seg til et seriøst parforhold. For de krysskulturelle ekteparene var det annerledes. I disse parforholdene er den norske parten kvinne, og de møttes i hans hjemland da hun var der på ferie. I starten så de krysskulturelle partene på forholdet som en ferieflørt og noe som ville gå over da ferien endte. Til tross for at utgangspunktet for etableringen av parforholdet mellom de norske og de krysskulturelle parene var forskjellig, opplevde ingen av de krysskulturelle partene forholdet som mindre stabilt. I kapittel 5 tar jeg for meg hvilke egenskaper som var viktige da partene valgte hverandre, og om de har likeartede preferanser. Sosiologiske studier av pardannelse betoner likhet eller homogami mellom partene. Informantene deler stort sett de samme interessene og de legger vekt på at de liker å være sammen i fritiden. Det betyr at fellesskapet er en viktig del av parforholdet. For mine informanter ble ikke ytre faktorer som sosial bakgrunn, politisk overbevisning og religionstilhørighet betraktet som viktige da de valgte partner. Egenskapene som vektlegges av både menn og kvinner i min undersøkelse er kommunikasjon, trygghet, respekt, åpenhet, trofast, ærlighet, nærhet, snillhet, humor og toleranse. Utseende ble ikke oppfattet som en avgjørende faktor ved partnervalg for mine informanter, men kom i tillegg til de andre positive egenskapene ved partneren. Andre studier viser at utseende er viktig, spesielt for menn. For at et parforhold skal kunne utvikle seg må partene ha følelser for hverandre. Kapittel 6 omhandler kjærlighetsaspektet, hvordan partene oppfattet forelskelsesfasen og hvordan de snakket om kjærlighet. Forelskelse blir av alle forklart som en kaotisk følelse man ikke har kontroll over. Overgangen fra den kaotiske forelskelsesfasen til kjærlighet ble av alle oppfattet som noe positivt og som gav forholdet større preg av trygghet. Alle informantene ser på ekteskapet som en forpliktelse, og ville tatt det som et nederlag om ekteskapet endte i skilsmisse, men ingen ville blitt hvis forholdet ikke ga dem noe. Dette er i tråd med teorien om "det rene" forhold som karakteriserer moderne parforhold. I dag har man muligheten til å finne en ny partner å oppleve lykke på ny hvis parforholdet skulle gå i oppløsning. Statistikken viser at det er flere skilsmisser blant krysskulturelle ektepar enn blant norske. Dette kan ha sammenheng med at krysskulturelle ektepar ofte har andre problemer og hanskes med enn norske. For mine informanter var det ingen som opplevde kulturforskjellene som et stort problem for parforholdet. Noen fortalte om diskusjoner de hadde hatt med partneren hvor kulturforskjeller stod i sentrum, men ingen følte at diskusjonene virket negativt på parforholdet, snarere tvert i mot. For både de norske og krysskulturelle ekteparene ble diskusjoner sett på som en berikelse snarere enn ødeleggende for par-relasjonen