Med fremtiden i egne hender : - en studie av miljøverneres hverdag

Temaet for denne oppgaven er miljøvennlig forbruk. Et miljøvennlig forbruk kjennetegnes av alternative rettferdige og økologiske innkjøp, samt reduksjon i totalt forbruk. Oppgaven tar tak i én gruppe, den organiserte miljøverneren. Ved å studere en særskilt gruppe nyanseres denne typen forbrukeradferd ytterligere, samtidig som det kan eksemplifisere større motsetninger i studiet av konsum. Oppgaven har til hensikt å kunne si noe om konstruksjonen av selvidentitet gjennom rollen som forbruker. Forskningsspørsmålet er todelt. Den første delen dreier seg om på hvilke måter miljøvennlig forbruk kan innlemmes i en moderne identitetsskapende prosess. Kan det være slik at det er forskjeller mellom informantene i hvordan miljøvern utføres? Hva består i så fall forskjellene av? Rollen som grønn forbruker er fylt med både utfordringer og motsetninger, og oppgaven viser hvordan disse løses. Den andre delen av spørsmålet er knyttet til grader av livsstilsendring hos miljøvernere. Her stilles spørsmål om hvorvidt det også er forskjeller knyttet til små og store endringer i forbruket. Hvem endrer sin livsstil i størst grad, og hvorfor? Miljøvennlige alternativer er tilgjengelige i svært mange variasjoner, og oppgaven viser på hvilke måter dette håndteres. Det teoretiske rammeverket er bygd opp rundt tilknytningen mellom begrepene identitet og forbruk. Identitet er her forstått gjennom Anthony Giddens arbeider, og et hovedaspekt er aktørers refleksivitet. Identitet er også knyttet til mulighetene for å velge, og oppgaven benytter Ulrich Becks forståelse av valgfrihet i et senmoderne samfunn. Den videre redegjørelsen for forbrukerrollen knyttes opp mot identitetsperspektivet, og analyseres i hovedsak ved bruk av Daniel Millers argumentasjon. Spesielt viktig er derfor individets egen forståelse av denne rollen. Det tas videre utgangspunkt i hverdagslivet som springbrett for å besvare forskningsspørsmålene. Datainnsamlingen er således konstruert gjennom spørsmål om miljøvern i en hverdagslivskontekst. Datamaterialet består av ti informanter (16-49 år). Det ble utført individuelle intervjuer med tre medlemmer fra Grønn Hverdag, gruppeintervjuer med fem medlemmer av Natur og Ungdom og til slutt to individuelle intervjuer med informanter uten organisasjonstilknytning. På bakgrunn av både den teoretiske og metodiske vinklingen har oppgaven et aktørperspektiv der meningsdannelse er grunnlaget for analysen. Analysen består av to kapitler knyttet til den første og andre delen av forskningsspørsmålet. Det første analysekapittelet omhandler de utfordringene informantene møter i prosessen mot en endret livsstil. Et hovedpoeng er at valget om å være miljøverner grunngis verdimessig, og handlinger må utføres på bakgrunn av dette. Videre finner jeg at den tilgjengelige kunnskapen om miljøvern oppleves som kompleks, og dermed vanskelig å tilegne seg. Den setter, sammen med mengden ressurser informantene er villige til å bruke, begrensninger for omsettingen av holdninger i handlinger. Dette skaper en grense mellom hverdagstiden og fritiden der miljø spiller en mindre rolle. Det andre analysekapittelet tar for seg ulike livsstilsprosjekter, hvor miljøvern og miljøvennlig forbruk utøves på forskjellige måter. Her konstruerer jeg tre idealtypiske kategorier innenfor den miljøvennlige forbrukerrollen som synliggjør nyanser, men også forskjeller i bruken av symboler. ”Den grønne shopperen” endrer sin innkjøpsadferd til en mer miljøvennlig, ”den kunnskapssøkende” forsøker å tilegne seg teknologisk kunnskap, mens ”asketen” legger om sin livsstil i større grad. For å kunne identifisere seg selv som miljøverner finner jeg også at informantene selv konstruerer to stereotypiske beretninger som står i kontrast til deres eget livsstilsprosjekt. ”Den ekstreme miljøverneren” er en innenfor deres egen gruppe, mens ”den høyreradikale” er deres politiske motpart. Et annet viktig funn er at miljøvennlige handlinger synes å være på et reflektert tankenivå framfor vanehandlinger hos samtlige informanter. Oppgaven avsluttes med å diskutere hovedfunnene i lys av to dimensjoner. For det første at informantene motiveres av ansvar både for nære relasjoner, men også for fremtidige generasjoner. Her argumenteres det for at ansvaret er knyttet til en forståelse av global solidaritet. For det andre at alternativt forbruk framstår som en nærliggende og umiddelbart tilgjengelig arena for individet som løsning på klimakrisen. Oppgaven har vist at rollen som miljøvennlig forbruker ytterligere nyanseres gjennom tolkninger av varer. Det tydeliggjør samtidig forbrukets sentrale plass i informantenes egne konstruksjoner av fortellinger om dem selv. Til slutt skisseres også hovedfunnene i lys av det teoretiske rammeverket