Byutvikling i Tromsø : en diskursanalyse av makt i byplanlegging med fokus på utviklingen av to store prosjekter

Jeg har gjort en kvalitativ studie av planleggingen og prosjektutviklingen av to større byggeprosjekter i Tromsø sentrum, Nerstranda senter og Sentrum Terrasse. Prosjektene har vært under utvikling i til sammen en periode på nesten ti år, fra 1994 til 2002. Planprosessene vil i oppgaven bli sett som eksempler på og utdrag fra en mer omfattende diskurs om byutvikling i Tromsø. Datamaterialet mitt består både av innsamlede sakspapirer, avisinnlegg, avisartikler og kvalitative intervjuer. De innsamlede tekstene blir i oppgaven analysert som utsagn i diskursen på lik linje med intervjumaterialet. Det teoretiske utgangspunktet for oppgavearbeidet har vært kultur - sosiologiske perspektiver på byrom og byliv. Intensjonen er å fokusere på meningsdimensjonen ved utarbeidelse av byplaner. Jeg har gjort en diskursanalyse av byutviklingen i Tromsø med en gjennomgang av utviklingens innholdsmessige og aktørmessige kjennetegn. Fokuset ligger på hvilke aspekter ved bylivet som vektlegges i byplanleggingen, og hva som dermed kjennetegner byutviklingsdiskursen tematisk. Som en fordypning av meningsdimensjonen, har jeg tatt for meg makt som diskursivt fenomen. Jeg har sett på hvordan makt anvendes og begrunnes av de som jeg kaller for de styrende aktørene i byutviklingen. Videre har jeg tatt for meg påvirkningsforholdet mellom mening og makt i diskursen. De styrende i byutviklingen er i hovedsak kommunale planleggere, private utbyggere og kommunepolitikere. Ettersom oppgavens fokus ligger på selve utarbeidelsesprosessen av reguleringsplaner, er ikke kommunepolitikernes avgjørelser sentrale i studien. Diskursens styrende aktører er også analysert i forhold til påvirkningen fra andre aktørgrupper som har med byplanlegging i Tromsø å gjøre. Disse aktørene er i hovedsak Fylkeskommunens Kulturvernavdeling, byantikvaren, lokalavisene og private arkitekter. Også lokalbefolkningen, eller offentligheten, er en viktig aktørgruppe i byutivklingsdiskursen, fordi den bruker byen til daglig. Det er en grunnleggende konflikt mellom to grupper i Tromsøs byutviklingsdebatt, konflikten mellom vern og vekst, dvs. mellom de som ønsker bevaring av opprinnelig bystruktur, og de som ønsker utviklingen av en mer `moderne` by. Dette skillet ligger til grunn for analysen, fordi det har vært strukturerende for den offentlige debatten som har pågått i Tromsø. Byplanlegging blir i denne oppgaven, mer og mer, forstått som en maktkamp, særlig mellom to aktørgrupper – kommunale planleggere og private utbyggere. Slik jeg ser det har man i denne tiårs – perioden fått tydeligere bruk av maktmidler fra de styrende aktørene, men da særlig fra utbygger – gruppen. Med utgangspunkt i Foucault og Bourdieu har jeg gjort en analyse av de maktmidlene som jeg mener er relevante i disse kampene. Det er særlig Foucaults maktbegrep som jeg går inn i både teoretisk og analytisk. Bourdieus maktforståelse brukes her mer som et supplerende element til den mer flytende forståelsen som i utgangspunktet blir representert. Hovedfunnet i oppgaven er at byutviklingsdiskursen i stor grad må forstås som en identitetsdebatt. De deltakende aktørene er uenige om hvordan de ønsker at byen skal være og hva den skal symbolisere. Maktkampen i byutviklingsfeltet er en utdypning av denne debatten, som i stor grad dreier seg om å få realisert egne visjoner. Utbyggernes visjoner er først og fremst økonomisk vinning, mens planleggernes visjoner i større grad dreier seg om å skape en ”bedre” by - identitet