Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og dens gjennomføring i Larvik kommune

Tema for denne oppgaven er introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger. Det empiriske materialet baserer seg i hovedsak på et casestudie av Larvik kommunes arbeid med ordningen. Det er blitt foretatt kvalitative intervjuer med ansatte i kommunen, samt med flyktninger som er deltakere på introduksjonsprogrammet. Oppgavens overordnede forskningsspørsmål er: "Hvilken innlemmingspolitikk representerer Introduksjonsloven, og hvordan blir denne loven satt ut i praksis i Larvik kommune?" Introduksjonsloven ble vedtatt i 2004 og gir omfattende rettigheter til nyankomne flyktninger i form av norskundervisning, arbeidskvalifisering og introduksjonsstønad. Samtidig er ordningen obligatorisk, og inneholder derfor et pliktelement. I oppgaven kommer det frem hvordan introduksjonssenteret og læringssenteret i Larvik kommune jobber med de mest sentrale påleggene i loven. Dette gjelder blant annet utarbeidelsen av et heldags- og helårs undervisningsopplegg, bredden i tiltaksviften, og arbeidet med flyktningers individuelle planer og introduksjonsstønaden. Teoretisk benyttes H. Entzingers (2000) rammeverk for å forstå hvordan ulike typer innlemmingsstrategier ovenfor innvandrere spiller inn på ulike domener i samfunnet. Arbeidslinja står sterkt i tankegangen bak introduksjonsordningen, da formålet med ordningen i hovedsak er å få flere innvandrere ut i lønnet arbeid. Høyere sysselsetting vil være i både den norske velferdsstats interesse, og samtidig kunne styrke innvandrernes sosioøkonomiske status. Det vil presenteres to artikler av Brubaker (2001), og Joppke (2007). Formålet med dette er å vise hvordan assimileringsbegrepet kan være nyttig i en analyse av introduksjonsordningen. Noen punkter i utformingen av introduksjonsloven kan sies å ha en assimilerende karakter, da de fremmer norske grunnverdier. Medborgerskapsteorier er også sentrale, og særlig Togebys (2003) begreper med tanke på ulike ressurser for å tilegne seg medborgerskapet benyttes aktivt i oppgaven. Analysen er tredelt. I den første delen gis det en kort oversikt over norsk innvandrings- og integreringshistorikk. Det vises hvordan kritikken mot det tidligere integreringsregime var med på å tvinge frem de endringene som Introduksjonsloven representerer. Dette gjelder særlig med tanke på å stille krav, intensivere kvalifiseringsoppleggene og minske graden av klientifiserende praksis. Analysens andre del utgjør hovedanalysen, og dreier seg om hvordan introduksjonsordningen i praksis blir gjennomført i Larvik kommune. Gjennom intervjuutdrag og observasjoner, vises det hvordan Introduksjonsloven i høy grad er implementert i kommunen. De kan tilby en bred tiltaksvifte, og har også møtt utfordringene med å måtte tilby et heldags- og helårsopplegg. Deltakerintervjuene står sentralt for å vise hvordan tiltakene som tilbys gjennom introduksjonsordningen kan sies å styrke deltakernes følelse av medborgerskap på flere ulike områder. Analysens tredje og siste del handler om noen forhold som ansees som særlig interessante. Det ene dreier seg om kommunens tilbud for deltakere som er mødre med store omsorgsoppgaver. Ulike syn på dette tilbudet avslører også syn på hva som blant de ansatte i kommunen oppfattes som introduksjonsordningens overordnede målsetting. Disse ulikhetene gjenkjennes også i kapittelet som omhandler programveilderrollen, der det blir gjort en analyse av hva som kan sies å kjennetegne tankegangen blant programveilederne kontra norsklærere. Mot slutten blir det også drøftet hvorvidt introduksjonsordningen kan fremme såkalte "lock-in-effekter", som vil si at flyktningene blir værende på kvalifiseringsprogram til tross for at de er klare for å delta på arbeidsmarkedet