Når teknologien kommer til bygda : om en teknologibedrifts vekst og tilhørighet i et nordnorsk lokalsamfunn

Det overordnede tema for oppgaven er hvilke muligheter nordnorske lokalsamfunn har for næringsutvikling i dagens globaliserte og kunnskapsorienterte økonomi. For å behandle dette spørsmålet tar jeg for meg den relativt nyetablerte teknologibedriften Demas A/S og lokalsamfunnet Dyrøy som omgir denne bedriften. Temaet er dermed avgrenset til en enkelt bedrift i et spesifikt lokalsamfunn i Nord-Norge. Demas er en bedrift innen elektromekanisk produksjon som startet opp i 1989 på restene av en tilsvarende bedrift som nylig var slått konkurs. Med utgangspunkt i relativt trange kår har denne bedriften hatt en positiv utvikling i de tolv årene den har eksistert og er i dag den absolutt største private arbeidsgiveren i Dyrøy kommune. Demas framstår dermed som et godt eksempel på vellykket, moderne næringsutvikling i distriktet og erfaringene fra bedriftens utvikling kan dermed gi et innsiktsfullt svar på oppgavens overordnede temaspørsmål. Det første forskningsspørsmålet i oppgaven er dermed: - Hva har vært de sentrale faktorene i utviklingen av Demas? En antakelse som ligger til grunn for oppgaven er at det i forhold til moderne næringsutvikling i små lokalsamfunn er viktig å ta for seg mer enn rent bedriftsinterne forhold. Dette fordi en bedrift i en liten distriktskommune gjerne er mer betydningsfull for sine omgivelser enn en bedrift i sentrale strøk og at en bedrift som representerer en nyorientering lokalt dermed også innebærer en omstilling for lokalsamfunnet som helhet. Det er derfor interessant å undersøke dynamikken i forholdet mellom Demas og Dyrøy og det andre forskningsspørsmålet i oppgaven er dermed: - Hvordan har forholdet mellom bedriften og lokalsamfunnet endret seg i løpet av bedriftens levetid? Oppgavens tema knytter seg til en langvarig faglig og offentlig debatt i Norge; debatten om utviklingsstrategier for den nordlige landsdelen. Denne debatten kan enkelt sagt beskrives som et ordskifte mellom aktører som bekjenner seg til to motstridende perspektiver; de som kritiserer den offentlig styrte modernitetsutviklingen i Nord-Norge og de som legitimerer den. Det er interessant å se erfaringene fra Demas og Dyrøy i sammenheng med denne generelle debatten om nordnorsk utvikling og vurdere om funnene fra min undersøkelse kan bidra med noe nytt. Det tredje forskningsspørsmålet i oppgaven er derfor: - Kan erfaringene fra Demas og Dyrøy synliggjøre nye muligheter for utvikling av nordnorske lokalsamfunn generelt? Redegjørelsen av disse forskningsspørsmålene utgjør innledningen av oppgaven. Etter at disse spørsmålene er etablert forsetter jeg med en kort redegjørelse for datastrategiene som har vært benyttet i undersøkelsen som ligger til grunn for oppgaven. Deretter presenterer jeg begrepsapparatet som er benyttet i undersøkelsen av utviklingen i forholdet mellom bedriften og lokalsamfunnet. Dette begrepsapparatet omfatter Anthony Giddens begreper om disembedding og re-embedding av sosiale institusjoner under globaliseringen og Pierre Bourdieus begreper knyttet til symbolsk makt. Disse begrepene tilsvarer de analytiske kategorier som er benyttet i en sammenlignbar studie av relasjonen mellom en bedrift og et lokalsamfunn av Åge Mariussen. Etter dette tar jeg så fatt på besvarelsen av oppgavens første forskningsspørsmål. Dette gjøres gjennom en fyldig redegjørelse for utvikingen av Demas. Denne redegjørelsen påviser at bedriften har gjort et vellykket arbeid både innenfor kompetanseheving, implementering av moderne produksjons- og organisasjonsprinsipper og innovasjon og skiller ut sterk entreprenørånd og god læringssevne som de sentrale dimensjonene i utviklingen. Med bakgrunn i denne presentasjonen av bedriften går jeg så videre til det andre forskningsspørsmålet og analyserer utviklingen av forholdet mellom bedriften og lokalsamfunnet. Dette gjøres gjennom to kapitler som reflekterer det analytiske skillet mellom de to begrepene til Giddens som er nevnt ovenfor. Det første av disse kapitlene påviser at bedriften på flere områder har hatt et anstrengt forhold til lokalsamfunnet som er analogt med begrepet om disembedding av sosiale institusjoner. I det andre av disse kapitlene tar jeg så for meg forhold som har virket i retning av å forene bedriften og lokalsamfunnet i de senere år og som dermed har ført til en re-embedding av bedriften i lokalsamfunnet. I dette kapittelet ser jeg også på hva etableringen av denne positive relasjonen har gitt av synergieffekter i utviklingen av Dyrøy som helhet. Jeg tar så fatt på det tredje forskningsspørsmålet med et kapittel som går inn på de bidrag som innsikten fra Demas og Dyrøy gir til debatten om modernitetsutviklingen i den nordlige landsdelen. Dette kapittelet viser at Demas og Dyrøy representerer en lokal nærings- og samfunnsutvikling som utfyller de to perspektivene som er fremtredende i denne debatten. Oppgaven avsluttes så med oppsummering og konklusjon