Sterk tilhørighet på visse betingelser : En studie av sammenhengen mellom arbeidstakeres ressurser og bedriftstilhørighet

Oppgaven er en analyse av sammenhengen mellom arbeidstakeres individuelle og kollektive ressurser og deres opplevelse av tilhørighet til bedriftene eller virksomhetene de er ansatt i. Jeg benytter meg av data fra Statistisk sentralbyrås samordnede levekårsundersøkelse fra 2009 med temaet arbeidsmiljø (N = 6114). Med bakgrunn i klassisk sosiologisk teori argumenterer jeg for at tilhørighetsbegrepet brukt på relasjonen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er noe annet og mer instrumentelt enn det samme begrepet brukt på relasjonen mellom familiemedlemmer. Lønnsarbeidet er en kilde til opprettholdelse av mer fundamentale behov enn tilhørighet, før alt annet. Basert på en diskusjon av begrepene organizational identification og organizational commitment plasserer jeg bedriftstilhørighetsbegrepet inn i en bredere faglig sammenheng. En gjennomgang av bedriftstilhørighetsbegrepets historiske kontekst demonstrerer at betydningen av arbeidstakeres individuelle ressurser for deres opplevelse av bedriftstilhørighet i relativt stor grad har blitt neglisjert innen dominerende ledelsesteori og praksis. Basert på teori og tidligere forskning på forholdet mellom arbeidstakeres individuelle og kollektive ressurser og bedriftstilhørighet utleder jeg hypotesene mine. Jeg undersøker 1) hvorvidt det er slik at arbeidstakere med høyere kompetanse opplever å ha større opplevd tilgang på utviklingsmuligheter og innflytelse enn arbeidstakere med lavere kompetanse, 2) hvorvidt tilgangen på disse mulighetene er positivt relatert til bedriftstilhørighet, 3) hvorvidt betydningen av disse mulighetene for arbeidstakeres bedriftstilhørighet varierer med arbeidstakernes kompetanse og 4) hvorvidt fagforeningsmedlemskap og fagforeningers tilstedeværelse i arbeidstakernes bedrifter påvirker arbeidstakernes bedriftstilhørighet. Jeg har ikke funnet norske studier av disse sammenhengene basert på data fra 2000-tallet. Hvorvidt betydningen av ulike muligheter i arbeidet for arbeidstakeres bedriftstilhørighet varierer med arbeidstakernes kompetanse er bare belyst i svært begrenset grad tidligere. Jeg finner at arbeidstakere med sterkere individuelle ressurser opplever sterkere bedriftstilhørighet enn arbeidstakere med svakere individuelle ressurser. Analysene viser at den økte tilgangen på utviklingsmuligheter og innflytelse i arbeidet høyere kompetanse fører med seg, samt arbeidstakernes posisjon i bedriften bidrar til å forklare det meste av denne positive sammenhengen. Videre finner jeg at betydningen av gode karrieremuligheter og faglig videreutvikling er like viktig for arbeidstakeres bedriftstilhørighet, uavhengig av kompetansenivå. Dette på tross av at arbeidstakere med lavere kompetanse opplever å ha dårligere tilgang på disse mulighetene enn arbeidstakere med høyere kompetanse. Muligheter for kompetanseutnyttelse viser seg derimot å være av større betydning for bedriftstilhørigheten til arbeidstakere i yrker som normalt krever 1-3 års høyere utdanning, mens innflytelse i arbeidet viser seg å være av større betydning for bedriftstilhørigheten til arbeidstakere i yrker som normalt krever 4 års høyere utdanning eller mer. Disse funnene forklarer jeg med bakgrunn i humankapitalteori og forventningsteori. Jeg finner ingen signifikante sammenhenger mellom arbeidstakeres kollektive ressurser, forstått som fagforeningsmedlemskap og fagforeningers tilstedeværelse i arbeidstakernes bedrifter, og bedriftstilhørighet. Med bakgrunn i tidligere norsk forskning på bedriftsdemokrati, samt tendenser i analysene argumenterer jeg for at dette kan tolkes som et resultat av at fordelene de kollektive ressursene bringer med seg har blitt institusjonaliserte trekk ved norsk arbeidsliv som arbeidstakere tenderer til å ta for gitt i det daglige. Mye tyder på at de sterke samarbeidstradisjonene i norsk arbeidsliv og de avtalefestede ordningene kan bidra til å forklare hvorfor norske arbeidstakere generelt opplever sterk tilhørighet til bedriftene eller virksomhetene de er ansatt i