Myten om den individualistiske far og den selvoppofrende mor : Har det å ha barn ulik betydning for fritiden til menn og kvinner?

I denne oppgaven analyseres data fra tidsbruksundersøkelsen 2000/2001 for å undersøke om det å ha barn har ulik betydning for fritiden til menn og kvinner. Fritid er et viktig velferdsgode, og lik fordeling av fritid er ansett som et viktig prinsipp for likestilling mellom menn og kvinner. Det bør derfor studeres empirisk, på lik linje med fordeling av arbeid. Kjønnsforskjeller i betalt og ubetalt arbeid er likevel mer studert, og vi vet lite om hvordan det å ha barn påvirker fritiden til menn og kvinner i Norge. Fritid er èn av fem hovedtyper tidsbruk og omfatter tid brukt til ulike fritidsaktiviteter. Lineære regresjonsanalyser med samspillsledd for 'kjønn' og 'yngste barns alder' vil være de viktigste indikatorene på hvorvidt det er kjønnsforskjeller i fritid som følge av å ha barn. Det er gjort regresjonsanalyser med og uten kontrollvariabler for to analyseutvalg, der det første omfatter gifte/samboende menn og kvinner i alderen 20-58 år. Analyseutvalg 2 består av mødre og fedre i par der begge arbeider fulltid. Det har vært argumentert for at en bedre og mer kreativ utnyttelse av tidsbruksundersøkelsens datamateriale gjør det mulig å si noe om kvalitative aspekter ved fritid. Få studier har analysert flere dimensjoner ved fritid i sammenheng. For et mer nyansert bilde av fritid vil jeg i analysene skille mellom fritid på hverdager og i helger. I tillegg har jeg undersøkt hvorvidt det er kjønnsforskjeller i fritid uten samvær med barn (voksenfritid), fritid utenfor hjemmet og voksenfritid i og utenfor hjemmet. Ett av mine hovedfunn er at det ikke er noen kjønnsforskjeller i fritid som følge av å ha barn blant menn og kvinner i parforhold. Det å ha små barn reduserer både menns og kvinners fritid med omlag 1 time per dag, sammenlignet med personer uten barn. Det er imidlertid forskjeller i hvordan menn og kvinner organiserer sin fritid i løpet av uka. Jeg finner at det å ha små barn har større negativ betydning for menns fritid på hverdager, mens det å ha små og mellomstore barn reduserer kvinners fritid mer enn menns i helgene. I par der begge arbeider fulltid, finner jeg en fritidskløft til fordel for menn på 40 minutter per dag. Etter alderen på barna viser det seg imidlertid at mødre og fedre med små barn deler fritiden omtrent likt, mens fedre med barn eldre enn 6 år bruker over 1 time mer til fritidsaktiviteter per dag enn tilsvarende gruppe av mødre. I tillegg viser jeg at i hushold med yngste barn i alderen 7-12 år, har mødre 9 timer og 20 minutter mindre voksenfritid (fritid uten samvær med barn) per uke. Det viser seg dessuten å være spesielt store kjønnsforskjeller i voksenfritid utenfor hjemmet, der godt under halvparten av kvinners fritid utenfor hjemmet er voksenfritid. Kvalitative studier av kjønn og fritid impliserer at det å ha barn begrenser kvinners fritid mer enn menns. Kvinners fritid er ansett som sosialt konstruert gjennom ideologiske imperativer og sosiale forventinger knyttet til det kvinnelige, det moderlige og det familiære. Det hevdes at kvinners fritid er «constrained by an ethic of care». Kjønnede perspektiver på menn og maskulinitet, er på sin side sjeldent belyst innen forskning på kjønn og fritid. Ettersom menn i økende grad forventes å være delaktig i barnas liv, og de kjønnede strukturene er i ferd med å endres, vil det være behov for et større fokus på begrensninger på menns fritid. Mine funn gir særlig sterke indikasjoner på at menn gir opp mye tid til fritidsaktiviteter når de har små barn. Til tross for relativt store kjønnsforskjeller i fritid for fulltidsarbeidende mødre og fedre, er fritiden likt fordelt mellom kjønnene når barna er små. Teorier om den nye farsrollen og en endret maskulinitetsforståelse vil bidra til å belyse hvorfor det å ha barn også kan virke begrensende på menns fritid. Nye forventninger til farsrollen er oppstått, blant annet i kjølvannet av innføringen av fedrekvoten. I tillegg er forsørgermentaliteten fremdeles sterkt inkorporert i menns selvforståelse. Forpliktelser både på jobb og i familien vil dermed være av betydning for menns fritid. Regjerende kjønnsideologier og kjønnsrolleforventninger kan på den andre siden bidra til å forklare hvorfor det er store kjønnsforskjeller i fritid blant fulltidsarbeidende fedre og mødre med eldre barn i husholdet. Det kan synes som kvinnens rolle som familiens hovedorganisator begrenser hennes fritid. Fulltidsarbeidende kvinner med barn kan finne det mindre sosialt akseptert å bruke tid til individuelle fritidsaktiviteter enn menn, da det forventes at kvinner har hovedansvaret for hus, hjem og barn. Det at fulltidsarbeidende mødre bruker betydelig mer av fritiden sin i samvær med barn enn menn, kan på den andre siden, henge sammen med at kvinner har sterkere preferanser for å bruke tid med barn. Kvinner kan sies å være 'familieorienterte' i stor grad. Mye tyder på at «myten om den selvoppofrende mor» fremdeles står ved lag i noen grad, mens «myten om den individualistiske far» er utdatert. De samme analysene av den nyeste tidsbruksundersøkelsen fra 2010 vil kunne avsløre om utvalget av småbarnsfedre var en selektert gruppe med «nye familieorienterte menn» i 2000, eller om det fremdeles foreligger store kjønnsforskjeller i fritid blant fulltidsarbeidende foreldre med eldre barn