Tidligpensjonering og verdsetting av partner

Temaet som belyses i denne studien er hvordan verdsetting av partner påvirker aktørers tidligpensjonering. Foreliggende undersøkelser peker i ulike retninger når det gjelder sammenhengen mellom sivilstand og tidligpensjonering. Er det en forskjell i tidligpensjoneringen mellom enslige/skilte/enker/enkemenn på den ene siden og gifte/samboende på den andre siden? Hvis det foreligger en sammenheng, vil jeg se nærmere på hvorfor det er slik. Man kan reise spørsmål om sammenhengen er kausal. Kan hende finner man at det er variasjoner i påvirkningen fra sivilstand innad i gruppen av gifte/samboende? Hvilke påvirkninger og vurderinger er det som fører til at respondenten velger eller planlegger slik? Jeg studerer prosesser som kan være med på å forklare årsaken til at gifte og samboende synes å gå av tidligere. Jeg undersøker om verdsetting av partner påvirker tidligpensjoneringen. Til dette anvender jeg et mål på kvalitet i relasjonen. Jeg ser også på om investering i forholdet henger sammen med aktørers tidligpensjonering. Dessuten undersøker jeg om det forekommer samtidig pensjonering – det vil si at ektefeller planlegger å gå av til samme tid. Altså at den ene partneren går av tidligere eller senere, alt etter som. Studien er basert på et datasett fra spørreundersøkelsen «Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon» (NorLAG) og inkluderer 5589 respondenter. Det empiriske materialet rommer mye informasjon om familie og pensjonering, og skulle derfor være egnet til dette formålet. Det store antallet relevante variabler er styrken med datasettet. Imidlertid er NorLAG en tverrsnittsundersøkelse, og inneholder ikke så mange respondenter som nettopp har pensjonert seg. Jeg har derfor valgt å studere planer om pensjonering, slik at jeg kan inkludere flere respondenter. Når det gjelder teorien, så trekker jeg inn teori om planlegging, pensjoneringsvalg og sosiologisk og økonomisk teori om verdsetting og investering i relasjonen. Innen pensjoneringslitteraturen er begrepene «tiltrekking» og «utstøting» sentrale for å forklare pensjoneringsadferd. Jeg har valgt å fokusere på tiltrekkingsforklaringene i denne sammenhengen. De skildrer aktive og rasjonelle valg mellom flere alternativer i avslutningen av yrkeskarrieren. Dette i motsetning til utstøtingsforklaringer som beskriver situasjoner hvor aktører enten ikke har noe valg, eller følger normer på en ikke-rasjonell måte. Teorien om planer antyder at planer fungerer best som forutsigelse av adferd når aktøren har god oversikt over muligheter og utfordringer knyttet til handlingen (Ajzen 1988). Det er også en av grunnen til at jeg fokuserer på tiltrekkingsforklaringer. Utstøtingsforklaringene er det vanskeligere for aktørene å forutsi. Eksempelvis kan man bli syk, og således må trygdes. Angående teori om verdsettingen av partner, så er kvalitet i relasjonen en viktig variabel. Jeg anvender kvalitet som et mål på verdsetting av partner. Tanken er at en høyere verdsatt partner, fører til at tiden utenfor arbeidsplassen verdsettes høyere. Slik blir pensjonstiden mer attraktiv i forhold til fortsatt arbeid. Selve variabelen er målt med en indeks satt sammen av sju spørsmål om forholdet til partneren, basert på faktoranalyse og undersøkelse av korrelasjoner med eksterne variabler. Jeg videreutvikler verdsettingsperspektivet ved også å studere om investering i partneren henger sammen med tidligpensjonering. Som en uperfekt mål på slik investering i forholdet, anvender jeg varighet i forholdet som variabel. Sammenhengen mellom variablene undersøkes med multippel logistisk regresjonsanalyse. Den avhengige variabelen er utformet som følger: Har en plan om pensjonering før 63 år, eller har ikke en plan. Jeg undersøker også andre utforminger av den avhengige variabelen for å kontrollere modellen og resultatene. Jeg finner at gifte og samboende oftere planlegger å gå av tidligere, men som nevnt over, er det flere prosesser som kan forklare en slik observasjon. Mitt viktigste funn er at høy kvalitet i relasjonen ser ut til å være forbundet med hyppigere planlagt tidligpensjonering. Det gir støtte til teorien om at verdsetting av partner fører til høyere verdsatt fritid. På den annen side finner jeg ikke at investering i forholdet – målt med varighet i forholdet – finner støtte i det empiriske materialet. Jeg finner heller ikke at samtidig pensjonering har betydning for planleggingen av pensjonering. Hva betyr så resultatene? For det første at sivilstand alene (gift/samboer versus enslig/skilt/enke/enkemann) ikke er tilstrekkelig som forklaring. Dernest tyder resultatene på at verdsetting av partner er en av flere forklaringer som kan ligge til grunn for observasjonen av at gifte og samboende oftere planlegger tidlig avgang. Min anbefaling til fremtidig forskning er at ikke-monetære aspekter ved relasjonen til partner må vektlegges mer. Videre kunne det vært interessant å studere om funn fra analyse av planer for pensjonering gjenfinnes i studier av faktisk pensjonsadferd