Fanget av fortellingen : En sammenlignende studie av identitetskonstruksjon i forkant av folkemordene i Rwanda og eks-Jugoslavia.

I løpet av noen korte måneder våren 1994 ble omkring 800 000 mennesker rwandiske tutsier drept av rwandiske hutuer. I borgerkrigen i Bosnia ble en rekke bosniske muslimer massakrert av serbere. Denne studien søker å finne ut hvordan ofrene havnet utenfor overgripernes moralske sfære, slik at folkemord ble muliggjort. Studien tar utgangspunkt i teorien om at menneskers identitet formes av narrativer de plasserer seg selv i og bruker til å foreta moralske vurderinger. Spørsmålet er om det finnes en konstellasjon av narrativer som former en ”folkemorderisk” identitet. For å svare på dette gjøres en analyse av narrativer som var fremtredende i perioden før folkemordene, hentet fra media, propaganda, politikeres taler og populærkultur. Analysen viser at det er en rekke likhetstrekk i sentrale narrativer fra Rwanda og Bosnia. Et sentralt poeng er at overgripernes identitet i begge tilfeller er formet av narrativer om hvordan ”den andre” har ydmyket dem gjennom historien. Ydmykelsen tillegges i begge tilfeller ”den andres” uforanderlige natur. Ettersom ”den andre” er uforanderlig vil ydmykelsene fortsette dersom ingenting gjøres. I begge tilfeller finner vi også narrativer om nasjonalhelter som har håndtert ”den andres” ydmykende atferd ved å ty til vold. Disse nasjonalheltene fungerer som moralske kompass, og bidrar dermed til å fjerne skranker mot å utrydde ”den andre”