Hvorfor bremsekloss? : En analyse av USAs posisjoner i klimaforhandlingene

USA har blitt beskyldt for å gjøre for lite for å hindre farlige menneskeskapte klimaendringer. Landet har ikke ratifisert Kyotoprotokollen, og har en mindre ambisiøs klimapolitikk enn andre i-land. Jeg har i denne oppgaven undersøkt hvorfor USA har vært så motvillig til å delta i en forpliktende klimaavtale. Jeg har sett på tre ulike forklaringer: For det første er det, både blant befolkningen generelt og blant politikerne, relativt liten tro på at klimaendringer er et reelt og alvorlig problem. Befolkningen i USA er mindre opptatt av klimaendringer enn befolkningen i andre i-land. Dette svekker insentivet for å investere i kostbare tiltak for å begrense problemet. Økonomiske hensyn er helt sentrale for å forklare den store motstanden mot klimatiltak. Klimapolitikk har i USA, i større gran enn i andre land, blitt debattert i et økonomisk perspektiv. Kombinert med en naturlig kortsiktighet i politikkutformingen, har de forventede kostnadene blitt regnet som for store for å forsvare omfattende klimatiltak. Dette henger sammen med bekymringer for at USA vil miste komparativt fortrinn i forhold til u-landene, som så langt ikke har blitt pålagt egne utslippsforpliktelser. Til slutt argumenterer jeg for at USAs politiske system gjør det vanskeligere for landet å binde seg til en internasjonal klimaavtale. Det kreves kvalifisert flertall i Senatet både for å vedta lover og for å ratifisere internasjonale avtaler. Dette gir et mindretall av senatorene, hovedsakelig fra kullavhengige delstater, mulighet til å stoppe de fleste klimainitiativ. I tillegg gjør den klare maktfordelingen at Senatet og presidenten kan stoppe hverandres initiativ