Saksorientert velgeratferd ved stortingsvalgene 1977-1997

Stadig flere velgere ser ut til å bestemme seg først tett opptil valgdagen for hvilket parti de skal stemme på. Samtidig endrer en økende andel velgere partipreferansene fra valg til valg. Dette er en tendens som er merkbar i flere vestlige land. Tendensen til svekkelse i stemmestabiliteten har åpnet for ny interesse og forskning på hvilke faktorer som forklarer velgernes stemmegivning. Temaet for oppgaven har vært å studere velgernes nye atferdsmønster, med forventning om at aktuelle politiske stridsspørsmål i økende grad har spilt en vesentlig rolle for partivalget. For å kunne si om det har skjedd endringer i velgerskarens begrunnelser for partivalget, har den nye valgatferden blitt sammenholdt med det tradisjonelle atferdsmønsteret. De tradisjonelle valgmodellene har følgelig vært en naturlig ramme for analysen. I litteraturen om valgatferd i vestlige land har det vanligvis blitt skilt mellom tre tradisjonelle modeller; 1) Michigan-modellen, 2) Strukturmodellen eller konfliktlinjemodellen, og 3) Downs teori om rasjonelle valg. Michigan-modellen har blitt avskrevet som forklaringsmodell på norske velgeres valgbeslutninger fordi valgobjektet (partiet) ikke er forskjellig fra identifikasjons-objektet (partiet). I stedet for Downs teori om rasjonelle valg har jeg også valgt å anvende en enkeltsaks-modell som vektlegger politiske stridsspørsmåls betydning, men som ikke har økonomisk rasjonalitet som forutsetning. Derimot har tidligere undersøkelser vist at Rokkan og Valens konfliktlinjemodell fortsatt er aktuell i analyser om årsaker til norske velgeres partivalg, selv om de tradisjonelle konfliktlinjene har blitt svekket de siste tiårene. I oppgaven har jeg tatt sikte på å undersøke: Hvilken rolle aktuelle enkeltsaker spiller for velgernes stemmegivning ved stortingsvalgene. På bakgrunn av redegjørelsene for de tradisjonelle valgmodellene har det også vært aktuelt å undersøke om: De aktuelle enkeltsakene, vurdert i forhold til strukturvariablene, spiller en større rolle for partivalget over tid. Og om de aktuelle enkeltsakenes betydning øker i den grad at stigningen kompenserer for svekkelsen i strukturmodellen. I 1960 lanserte forskningsgruppen bak Michigan-modellen begrepet issue voting som en benevnelse på politiske stridsspørsmåls betydning for stemmegivningen. Siden den gang har det blitt gjennomført en rekke undersøkelser på issue voting . Jeg har studert disse undersøkelsene og funnet at forskerne har tolket begrepets innhold på forskjellig vis, og som en følge av dette har operasjonaliseringen av issue voting variert fra analyse til analyse. En håndfull valgforskere har på den andre siden blitt enige om at velgernes standpunkter i spørsmål tilknyttet venstre - høyre aksen, har fungert som mål på politiske stridsspørsmåls betydning for partivalget. Jeg har vært uenig i denne tolkingen av begrepet. Velgernes standpunkter i spørsmål tilknyttet venstre - høyre aksen har etter min vurdering vist velgernes ideologiske orienteringer og ikke velgernes interesse for enkelte politiske stridsspørsmål. Jeg har operasjonalisert saksorientering i henhold til Michigan-gruppens forståelse av fenomenet, ettersom denne forskningsgruppen stod bak etableringen av uttrykket issue voting . For å kunne svare på problemstillingene har jeg gjennomført en rekke blokkvise lineære regresjonsanalyser. I tillegg har jeg gjennomført logistiske regresjonsanalyser som en kontroll på de lineære regresjonsresultatene. Analysen har blitt utført for hvert parti som en serie på seks separate lineære regresjonsanalyser. Formålet med analysene har vært å undersøke hvor mye hver enkelt årsaksvariabel, kontrollert for alle de andre uavhengige variablene i blokken, har betydd for oppslutningen om de politiske partiene. I tråd med problemstillingene som ble formulert ovenfor, har jeg også vektlagt mål på modellenes forklaringskraft. Det har vært vanskelig å undersøke om aktuelle enkeltsaker har hatt betydning for velgernes valgbeslutninger. Særlig har det vært problematisk å empirisk skille variablene ideologi og enkeltsaker fra hverandre, fordi velgernes holdninger i enkeltspørsmål gjerne har inngått i fundamentale verdimotsetninger i samfunnet. Oppgaven konkluderer med at aktuelle enkeltsaker i noen grad har hatt betydning for velgernes partivalg