Til forsvar for demokratiet? : Grupos Antiterroristas de Liberactión (1983-87) sett i forhold til spenningen mellom legalitet og legitimitet

Hvor langt kan en liberal, demokratisk rettsstat gå for å forsvare seg selv mot krefter som antas å true selve demokratiet? Dette er utgangspunktet for å analysere Grupos Antiterroristas de Liberación (Anti-terroristiske frigjøringsgrupper) (GAL) som opererte i Spania mellom 1983 og 1987, antagelig etter ordre fra spanske myndigheter. GALs mål var å motarbeide den baskiske separatistorganisasjonen Euskadi ta Askatasuna (ETA). Gruppene ble etablert for å bekjempe ETA-terrorister med tilhold i Sør-Frankrike, siden den franske stat stort sett ignorerte det faktum at Sør-Frankrike var et slags "fristed" for ETA. GALs aktiviteter i denne perioden omfattet drap, kidnappinger, tortur, trusler og omfattende bruk av statlige midler fra de såkalte fondos reservados (resevefondene). I utgangspunktet ble GAL regnet for å være et politianliggende, og i 1991 ble polititjenestemennene José Amedo og Michel Domínguez dømt for blant annet medvirkning til drap i regi av GAL. På det daværende tidspunkt tok de to politimennene på seg det fulle ansvaret for GAL. Noe senere endret de imidlertid forklaring, og uttalte at statsminister Felipe González var mannen - eller "señor X" - bak GAL. Motsatt nektet den tidligere statsministeren og flere av hans medarbeidere for enhver befatning med GAL. På bakgrunn av uttalelsene fra Amedo og Domíguez ble det innledet etterforskning om GAL, noe resulterte i en rekke rettssaker mot tidligere regjeringsmedarbeidere. González gikk imidlertid fri, etter at dokumentene som kanskje kunne ha avslørt ham ble hemmeligstemplet og spansk høyesterett avgjorde at det ikke skulle innledes etterforskning mot ham. Fra regjeringspartiet PSOE og partiets sympatisører var tonen at inntil retten hadde talt, kunne ikke GAL-saken få noen politiske konsekvenser. Opposisjonen og deler av pressen var uenig, og GAL ble snart et dagligdags tema i avisoverskriftene. Det største opposisjonspartiet, Partido Popular (PP), brukte også GAL-saken aktivt for å diskreditere PSOE, som ble hevdet å være maktarrogant og udemokratisk. Da PP vant valget i 1996 forandret de imidlertid strategi. I stedet for å bidra til oppklaring av GAL, valgte den nye regjeringen heller å følge opp PSOEs taushet og gjøre GAL til et utelukkende juridisk (legalt) anliggende. På bakgrunn av dette analyseres GAL i forhold til spenningen mellom legalitet og legitimitet. Et sentralt spørsmål er hvorvidt dette er størrelser som er uavhengige av hverandre, og om politisk kriminelle handlinger må få ikke bare juridiske, men også politiske konsekvenser. Oppgavens forutsetning er at en demokratisk rettsstat er basert på nettopp legalitet og legitimitet. Hensynet til dette må være basis for alle statlige handlinger, herunder det anti-terroristiske arbeidet. Spenningen mellom legalitet og legitimitet er et tilbakevendende tema innenfor rettsfilosofien, og i oppgaven drøftes tre retninger som på hver sin måte sier noe om dette forholdet. Et sentralt spørsmål er hvordan legitimitet defineres - er det identisk med legalitet eller er det et videre begrep enn som så? Videre drøftes det i hvilken grad det er mulig å skille den juridiske fra den politiske sfære: Er det ikke slik at straffbare politiske handlinger ikke bare sanksjoneres av rettssystemet, men også av den moralsk-politiske sfære, hvor nettopp legitimitet spiller en avgjørende rolle