Demokratisk stabilitet i Chile : politiske årsaker til militærkuppet i 1973

DEMOKRATISK STABILITET I CHILE, POLITISKE ÅRSAKER TIL MILITÆRKUPPET I 1973. Oppgaven tar for seg nasjonale politiske årsaker til militærkuppet i Chile. Allerede i første kapittel definerer jeg bort andre årsaker, men jeg gir en utførlig beskrivelse av disse i empirikapittelet. Teorikapittelet tar for seg ulike teorier knyttet opp mot regimeendring, demokratisk stabilitet, legitimtet og effektivitet. Jeg velger å ta for meg to typer politiske faktorer, partisystemet og de politiske aktørene og deres forhold til den demokratiske stabiliteten i Chile. Til å analysere partisystemet benytter jeg Giovanni Sartoris teori om polarisert pluralisme. Juan Linz teori om betydningen av regjeringsopposisjonens lojalitet benyttes for å analysere de politiske aktørene. Begge disse teoriene operasjonaliseres for å brukes i hvert sitt analysekapittel senere i oppgaven. Andre teoretikere som nevnes i teorikapittelet er Robert A. Dahl, Blondel, Adam Przeworski og Arend Lijphart. Analysekapittelet om partisystemet bygger på resultatene fra kongressvalgene og presidentvalgene i Chile i perioden 1958 til 1973. Valgresultatene analyseres i lys av Sartoris teori. Det jeg leter etter er om det chilenske partisystemet i denne perioden kan betegnes som polarisert pluralistisk. Kapittelet som analyserer regjeringsopposisjonens adferd konsentrerer seg om PDC, det kristeligdemokratiske partiet i Chile og hvordan det forholder seg til Allenderegjeringen. Tidsperioden er begrenset fra 1970 til 1973. Jeg har delt denne perioden inn i tre epoker og følger gjennomføringen og iverksettelsen av regjeringens nasjonaliseringspolitikk. Opposisjonenes reaksjoner blir analysert utifra Linz teori om lojal, semilojal og dislojal opposisjon og opposisjonens betydning for den demokratiske stabiliteten