ASEANs innlemmelse av Burma - en skjult dagorden? : en studie av motivene bak innlemmelsen av Burma i ASEAN

ASEANS INNLEMMELSE AV BURMA- en skjult dagsorden?En studie av motivene bak innlemmelsen av Burma i ASEAN Jeg har i denne oppgaven analysert motivene bak prosessen som ledet fram til en innlemmelse av Burma i ASEAN i 1997. Innlemmelsen var meget kontroversiell og ble sterkt kritisert av USA og EU. Det var også sterk motstand å finne blant NGOer både i Asia og Europa. Likeledes gikk den burmesiske opposisjonen både i og utenfor Burma, med Aung San Suu Kyi i spissen, sterkt imot en innlemmelse på daværende tidspunkt. Til tross for dette, valgte et samlet ASEAN å oppta Burma i fellesskapet. Innlemmelsen av Burma ble av ASEAN begrunnet med et behov for å videreføre deres "konstruktivt engasjement-politikk" overfor Burma. Siden 1991 har ASEAN ført en politikk der hensikten har vært å utvikle en økt økonomisk og politisk kontakt med militærregimet i Burma, offentlig motivert utfra at dette på lang sikt kan lede Burma inn i et mer demokratisk politisk system. Oppgavens problemstilling var derfor å analysere i hvilken grad det var en "konstruktivt engasjement-politikk" som var den egentlige årsaken til ASEANs avgjørelse om å innlemme Burma i medlemskapet. Mitt utgangspunkt var å se om "konstruktivt engasjement-politikken" var det egentlige motivet eller om det var vikarierende. Etter analysen kan jeg konkludere med at andre årsaker enn ønsket om å videreføre en politikk om et konstruktivt engasjement overfor Burma, i større grad forklarte at et samlet ASEAN valgte å ta med Burma på daværende tidspunkt. Det lå andre motiver bak. Kinas nære forbindelser med Burma og landets sterke posisjon overfor ASEAN-landene, kunne forklare en stor del av motivet for en innlemmelse. I tillegg fant jeg støtte for at ASEAN-landenes rene økonomiske interesser i Burma hadde stor betydning. Samtidig var det også klart at ASEAN ikke ville la seg diktere av Vesten som følge av press om en utsettelse. Asiatiske verdier versus vestlige verdier, med ønske om å utvikle en regional identitet i ASEAN blant de nye landene, stod derfor sentralt i sluttfasen av innlemmelsesprosessen. Bruk av en eklektisk tilnærming til studiet av ASEAN var svært fruktbart. Avgjørelsen om innlemmelse hadde flere årsaker. Nyrealismen har en altfor ensidige oppfattelse av verdenssystemet som en kamp om overlevelse og staters frykt for å inngå samarbeid med andre stater. En svakhet ved teorien var at den ikke fanget opp den positive oppfattelse av mulighetene for et samarbeid. Dette ble supplert ved at jeg benyttet bidrag innenfor nyliberal institusjonalisme, der den effekt allerede eksisterende normer og reglers evne til å fremme samarbeid blir vektlagt. De to rasjonalistiske perspektivene ble supplert med teorier som fokuserer på det individuelle nivå. En analyse av verden utfra kun en maktbalanse tankegang eller utfra institusjonelle krefter, ville utelate en forståelse av identitet og tilhørighet, representert ved reflektive teorier. Teorien viste seg å kunne forklare en stor del av motivene i den siste fasen av innlemmelsprosessen. Ved bruk av internasjonale politiske teorier som fanget opp ulike årsaksforklaringer og nivåer, bidro denne eklektisk tilnærming til å gi et helhetlig bildet av innlemmelsesprosessen