Nasjonal suverenitet og europeisk integrasjon : en sammenligning av argumentene for nasjonal suverenitet i EU-debatten på Stortinget og Maastricht-debatten i det britiske parlament

Nasjonal suverenitet og europeisk integrasjon : En sammenligning av argumentene for nasjonal suverenitet i EU-debatten på Stortinget og Maastricht-debatten i det britiske parlament. I denne oppgaven diskuteres forhold som kan belyse det at nasjonal suverenitet vektlegges så sterkt i Europa-debattene i Storbritannia og Norge. Dette blir gjort ved å ta utgangspunkt i argumentasjonen i noen norske og britiske parlamentsdebatter. Nærmere bestemt analyseres en to dagers EU-debatt i Norge fra 1994, og tre britiske debatter fra ratifikasjonsprosessen av Maastricht-avtalen, 1992/1993. Til tross for at den norske debatten er en medlemskapsdebatt, mens den britiske debatten dreier seg om et EU-lands grad av deltakelse i integrasjonsprosessen, er det i stor grad de samme problemstillingene mht. suverenitetsavståelse som diskuteres. Dette er oppgavens problemstilling : I de britiske og norske parlamentsdebattene om statenes grad av deltakelse i integrasjonsprosessen i Europa, blir konsekvensene for statenes suverenitet stadig vektlagt. Med særlig henblikk på paralleller og ulikheter i argumentasjonen mellom de to statenes debatter, søker denne oppgaven å drøfte følgende : * Hva er innholdet i argumentasjonen for nasjonal suverenitet ? * Hvordan kan en mulig ulik vektlegging av nasjonal suverenitet fortolkes ? Studiens sentrale element er det sammenlignende aspekt. Oppgaven bygger på den forutsetning at en sammenligning med debattene i Westminster vil kaste nytt lys over argumentene på Stortinget, og omvendt ; at en sammenligning med debattene på Stortinget vil kaste nytt lys over argumentene i Westminster. Oppgavens konklusjon : Ulikhetene mellom Norge og Storbritannia hva gjelder landenes nasjonale og demokratiske tradisjoner er på de fleste områder markante. Likevel gir disse ulike tradisjonene, hver på sin måte, grunnlag for at det i stor grad er de samme suvernitetsargumentene for demokrati og folkestyre som står sentralt i begge land. Dette er imidlertid ikke tilfelle med argumentene for nasjonal suverenitet over økonomi- og velferdspolitikken. Her gir ulikhetene i nasjonale tradisjoner knyttet til velferdsstaten seg utslag i at de mest sentrale argumentene for suverenitet i Westminster dreier seg om å beskytte seg mot å måtte innføre et høyere nivå på de sosiale ytelsene, mens suverenitet derimot blir vektlagt på Stortinget for å verne om den omfattende norske velferdsstaten. Argumentene for vektlegging av nasjonal suverenitet i utenriks- og sikkerhetspolitikken dreier seg både i Norge og Storbritannia om viktigheten av samarbeid med land utenfor Vest-Europa, både atlantisk samarbeid og samarbeid med andre områder. Argumentene må sees i lys av landenes felles tradisjonelle atlantiske orientering, en orientering mot andre EU-skeptiske land, samt en mer global orientering. Bakgrunnen for Storbritannias og Norges globale orientering er imidlertid svært ulike. Storbritannia har en spesiell global rolle å spille p.g.a. sin fortid som imperiemakt, mens Norge derimot har en global rolle å spille som brobygger, fordi man er en ung selvstendig stat, uten en fortid som kolonimakt