Vedtaket om å bygge ut Gullfaks fase II : en beslutningsteoretisk analyse av forholdet mellom Statoil og storting, regjering og Olje- og energidepartementet

VEDTAKET OM Å BYGGE UT GULLFAKS FASE II. EN BESLUTNINGS-TEORETISK ANALYSE AV FORHOLDET MELLOM STATOIL OG STORTING, REGJERING OG OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET. Problemstilling: Ambisjonene med oppgaven er å gi et bidrag til forstå hvilke interesser, aktører og krefter som er med på å påvirke beslutninger fattet innenfor rammen av petroleum og politikk. Jeg ønsker å undersøke i hvilken grad beslutninger truffet av folkevalgte organer har vært styrende for utviklingen innenfor det petroleumspolitiske saksfelt, og hvorvidt myndighetene, representert ved storting, regjering og OED, selv har lagt premissene for løsningene som er valgt. Nærmere avgrenset studerer jeg hvilken rolle Statoil i denne sammenheng har spilt: På hvilken måte og i hvilken grad har selskapets forretningsmessige frihet vært forenlig med myndighetenes parlamentariske og konstitusjonelle plikt og rett til å styre og kontrollere statsaksjeselskapet? Er Statoil et lojalt redskap eller en selvstendig aktør? Oppsummert: En analyse av forholdet mellom sentral-politiske aktører og Statoil belyst gjennom vedtaket om å forsere Gullfaks Fase II i 1985. Empiri: Gullfaks-feltet, hvor Statoil er operatør, ble i 1981 vedtatt bygget ut i to faser. Fase I med oppstart i 1981, og fase II, planlagt fra midten av 90-årene. Oppdelingen kom som en følge av politiske "nødvendigheter" og faglige anbefalinger. Vedtaket i 1985, som jeg behandler, innebærer en forsering i forhold til den opprinnelige planen. En rekke forhold gjør fase II interessant å studere nærmere: Forseringen ble begrunnet i behovet for et alternativ ved bortfallet av Sleipnergass-avtalen med britene. Var vedtaket, og prosessen forut, preget av hastverk og improvisasjon? Og av situasjonen på arbeidsmarkedet og i verkstednæringen? Hvordan harmonerte vedtaket med øvrige oppstilte mål for norsk petroleumspolitikk? Kilder og metode: Metoden er kvalitativ, med vekt på det historisk kildekritiske. Intervjuene er foretatt etter en ikkestandardisert modell. Oppgaven er basert på et bredt spekter av kilder, fra offentlige dokumenter til personlige intervjuer: OEDs interne arkiver, referater fra Statoil styrets møter, relevante offentlige dokumenter (innstillinger, utredninger, proposisjoner, meldinger), en rekke artikler fra relevante medier samt 25 intervjuer med sentrale beslutningsaktører. Teori: Tre ulike perspektiver - hierarki, forhandling og anarki utgjør oppgavens teoretiske ramme. Disse tre benyttes som "briller" til å ordne og systematisere empiri og analyse. Kapitteloversikt: Etter innledningen bruker jeg en del plass til å utdype oppgavens problemstilling; hva ønsket politikerne med Statoil ved opprettelsen i 1972, hvilke formelle og faktiske muligheter er etablert i kontrollen og styringen med selskapet og hvordan har uttrykte mål og ønsker med Statoil gitt seg utslag omfanget av roller og oppgaver? I kapittel III presenteres teorien, i "ren" og tilpasset versjon. Dernest presenteres Gullfaks-empirien med basis i offentlige dokumenter. I kapitlene V-VII følger så selve analysen. Her blir beslutningsprosessen analysert med basis i kildene, med de teoretiske perspektivene som ordnede elementer og briller - og med den overordnete problemstilling som ledetråd og "selektør" for hvilke deler av historien som skal behandles. Avslutningsvis (VIII) følger en oppsummeringsdel hvor jeg knytter trådene sammen og gir konklusjoner. Konklusjoner: Myndighetenes og styrets kontroll og styring med Statoil var - i mitt "case" - begrenset, og av et mer beskjedent omfang enn intensjonene ved opprettelsen i 1972 skulle tilsi. Det er grunn til å hevde at Statoil i større grad opptrådte som en selvstendig aktør - enn som et lojalt redskap. Av oppgavens tre teoretiske hypoteser, gir analysen mest støtte til forhandlingsperspektivets ideer