Betydningen av forvaltningens nærhet til politisk ledelse : en analyse av politiets sentrale ledelse i Norge og Sverige

Hensikten med denne analysen har vært å studere organisasjonsformers effekt på den offentlige politikks innhold, ved å følge opp problematikken rundt effekter av tilknytningsformer. Jeg har gjort dette ved å sammenligne effektene av at like oppgavetyper er lagt til henholdsvis et departements- og et direktoratsnivå. Nærmere bestemt har jeg sammenlignet organiseringen av politiets sentrale ledelse i Norge og Sverige. I Norge er denne ledelsen organisert i en departementsavdeling, mens den i Sverige er lagt til et sentralt embetsverk. Min problemstilling har vært å undersøke: · Hvilke effekter det har for politisk styring og vektlegging av faglige og profesjonelle hensyn at politiets sentrale ledelse er organisert i henholdsvis et departement og et direktorat. Jeg har lagt en instrumentell modell og et organisasjonsperspektiv til grunn for min analyse. Dette betyr ikke at eventuell virkning ha andre perspektiver er utelatt. Imidlertid er ikke disse perspektiver lagt til grunn for analysen i utgangspunktet, men bare trukket inn som eventuelle alternative forklaringsperspektiver, dersom de kan tenkes å ha betydning for sammenhengen mellom de uavhengige og den avhengige variabel. Mine to uavhengige variabler er formell organisasjonsstruktur og demografisk struktur. Det er studiet av den formelle organisasjonsstrukturen og særlig den vertikale spesialiseringen som er i hovedfokus. Andre trekk ved den formelle organisasjonsstrukturen som er inkludert er stillingsbenevnelser og forekomsten av et styre. Trekk som studeres ved den demografiske strukturen er utdanning og erfaringsbakgrunn. Den avhengige variabelen er faktisk atferd. Hovedhypotesen som forsøkes testet er forventningen om at: · Den faktiske atferden i Rikspolisstyrelsen er mindre preget av politiske signaler enn atferden i Politiavdelingen, mens faglige og profesjonelle hensyn preger atferden mer enn i Politiavdelingen. Datainnsamlingsteknikker har vært delvis strukturerte intervjuer og dokumentanalyse. Mine funn støtter i store trekk den hovedhypotesen som er formulert om effekter av vertikal spesialisering. De politiske signalene ser likevel ut til å ha større effekt enn antatt i Rikspolisstyrelsen, mens faglige og profesjonelle hensyn veier tyngre enn antatt i Politiavdelingen. Effekten av de andre faktorene ved den formelle organisasjonsstrukturen som antas å kunne ha betydning for faktisk atferd, viser for styret at det hverken reduserer eller øker effekten av politiske signaler. Når det gjelder stillingsbenevnelser så viser heller ikke disse noen effekt. Ut fra mine data ser det heller ikke ut til at erfaringsbakgrunn har effekt for vektleggingen mellom politiske signaler og faglige og profesjonelle hensyn. De politiske hensyn veier alltid tyngst. Derimot ser det ut til at vektlegging en av faglige og profesjonelle hensyn i en viss grad varierer med de ansattes erfaringsbakgrunn. Mine data gir også grunn til å anta at kryssende lojaliteter og sosialiserings-, disiplinerings- og kontrollmekanismer har betydning for faktisk adferd. Det er ikke noe som peker i retning av at disse tendensene er sterkere i det ene enn det andre av de to landene. På spørsmålet om utdanning har betydning svarte samtlige informanter bekreftende. De mente imidlertid ikke at utdanning hadde betydning for vektleggingen av politiske signaler og for vektleggingen mellom politiske signaler og faglige og profesjonelle hensyn. Samtlige understreket at de politiske signaler veier tyngst uansett utdanning. Det er ingen ting som peker i retning av at utdanningens betydning er sterkere i det ene eller det andre av de to landene. I vurderingen av mine funn har det vært et spørsmål om i hvor stor grad det er vertikal spesialisering eller demografisk struktur som forklarer variasjon i faktisk adferd i Norge og Sverige. Det konkluderes med at det er den vertikale spesialiseringen som ser ut hl å være årsaken til variasjon i faktisk atferd i de to land. Imidlertid er det vanskelig å forstå at demografisk struktur har liten eller nesten ingen innflytelse, siden samtlige informanter svarte bekreftende på spørsmålet om de mente at ulike trekk ved denne struktur hadde betydning. I vurderingen er det stilt spørsmål om det kanskje er slik at viktige demografiske hensyn allerede er tatt vare på i "oppstrømsprosessene" mot politiske beslutningstakere, før politiske vedtak er truffet i ulike saker. Det diskuteres om ansattes medbestemmelsesrett og like demografiske trekk på de ulike hierarkiske nivåene i de to land, kan ha betydning. Det synes som om disse to faktorene i en viss grad bekrefter muligheten for at demografiske hensyn tas vare på i "oppstrømsprosessene" mot politisk ledelse