Internasjonalt politisamarbeid : en studie om iverksetting av Schengen-samarbeidet i Norge

Denne studien dreier seg om iverksetting av et internasjonalt regelverk i Norge. Temaet er iverksetting av Schengen-samarbeidet, og både tilslutningen til og anvendelsen av avtalen analyseres. Teorier om iverksetting av offentlig politikk blir benyttet for å analysere disse prosessene, med utgangspunkt i ovenfra-ned og nedenfra-opp tilnærminger til iverksetting. Politiske og administrative beslutninger blir ikke automatisk iverksatt selv om de er vedtatt, de må settes ut i livet. Schengen-samarbeidet benyttes i denne studien som case for å undersøke hvordan en internasjonalt utformet politikk tilpasses nasjonalt regelverk og institusjonelle strukturer. Schengen-samarbeidet er et samarbeid om indre og ytre grensekontroll, fokuset i denne studien ble lagt til politisamarbeidet og registreringssystemet SIS (Schengen Informasjon System). Det var politisk dissens om Norges tilslutning til samarbeidet, en ovenfra-ned tilnærming til iverksetting ble benyttet for å analysere årsaker til Norges medlemskap. De empiriske funnene viste at Norges medlemskap skjedde på tross av politisk uenighet om målsetninger og at avtalen krevde store endringer fra eksisterende praksis. Iverksettingen av SIS i forvaltningen var preget av fokus på ivaretakelse av de politiske målsetningene, og høy grad av sentralstyring i gjennomføringen. Samtidig viste analysen at behovet for SIS og internasjonalt samarbeid var viktigere enn de endringer det medførte å iverksette avtalen for forvaltningen. Studien viser at det er nyttig å analysere flere deler av en iverksettingsprosess, og å bruke forskjellige teoretiske tilnærminger til prosessen. Tilnærmingene forklarer ulike funn og like funn på forskjellige måter, og studien viser at en politisk avtale kan bli gjennomført og anvendt etter sine intensjoner, selv om det foreligger politisk uenighet bak avgjørelsen