Utenlandske direkteinvesteringer i Kina og det kinesiske medlemskapet i WTO : - Fritt Frem for flernasjonale selskaper og utenlandske direkteinvesteringer?

Temaet for denne oppgaven er flernasjonale selskaper og utenlandske direkteinvesteringer (UDI) i Kina. Bakgrunnen for dette valget av tema er det tilsynelatende paradokset i at kommunistiske Kina siden begynnelsen av 90-tallet har vært et av landene med størst økonomisk vekst. Kinas økonomiske vekst har funnet sted på grunn av omfattende liberalisering av sentrale policies og ved hjelp av flernasjonale selskaper og UDI. Kinas inntreden i WTO i 2001 viderefører landets liberalisering og åpning mot omverdenen. Dette bør ha følger for maktbalansen mellom de flernasjonale selskapene og de kinesiske myndighetene, og jeg stiller i problemstillingen følgende spørsmål: er det etter Kinas WTO-medlemskap fritt frem for flernasjonale selskaper i Kina? På bakgrunn av denne problemstillingen, har jeg valgt å bruke kinesiske myndigheter og flernasjonale selskaper som hovedaktører i oppgaven. I innledningen fremsetter jeg derfor fire forskjellige hypoteser om kinesiske myndigheter og flernasjonale selskapers preferanser når det gjelder utenlandsk økonomisk aktivitet i Kina. Jeg starter oppgaven med teori i kapittel 2 og 3. Her tar jeg for meg sentral teori vedrørende forholdet mellom stater og selskaper, som er preget av gjensidig avhengighet. Derfor går jeg nærmere inn på hvilke forhold som gir stater og selskaper fordeler i forhold til hverandre. Særlig sentralt står teoriene til Porter (1990) og Stopford & Strange (1992) om staters konkurranseevne og selskapers varierende motivasjoner for å etablere seg i andre land enn hjemlandet. Kapittel 4 er et metodekapittel, der jeg gjør rede for valget av caser i den empiriske delen av oppgaven. Jeg redegjør også for hvilke kilder jeg har valgt å bruke, og tar en kritisk gjennomgang av disse valgene. I kapittel 5 går jeg løs på en gjennomgang av kinesiske policies overfor UDI gjennom de siste 15-20 årene, med fokus på å tegne et bilde av kinesiske policies overfor flernasjonale selskaper og UDI før Kina ble medlem av WTO. I kapittel 5 berøres også kort forholdet mellom Kina og de øvrige WTO-landene. Til slutt i kapittel 5 peker jeg på forskjellige heldige og uheldige sider ved WTO-medlemskapet, sett fra en kinesisk synsvinkel. I kapittel 6 undersøker jeg bilindustrien og tekstilindustrien, som er de to industriene jeg har valgt som caser for å belyse problemstillingen. Disse industriene er valgt fordi de er forskjellige i forhold til innsatsfaktorer som arbeid, kapital, teknologi og markedsføring. Jeg går først gjennom industriene internasjonalt, før jeg sammenligner de to industriene i det kinesiske tilfellet. Jeg fokuserer særlig på kinesiske reguleringer av de to industriene, og peker på endringer som følger av WTO-avtalen. I tillegg retter jeg oppmerksomheten mot de to industrienes forskjellige strategier og interesser i det kinesiske markedet. Jeg gjør også en analyse av utviklingen i forhold til UDI i de to industriene. I slutten av kapittel 6 trekker jeg konklusjoner i forhold til problemstillingen og gjennomgangen av de to industriene. Kapittel 7 er et oppsummeringskapittel, der jeg samler trådene fra de foregående kapitlene. Her trekker jeg konklusjoner i forhold til hypotesene fra innledningen, og jeg oppsummerer sammenligningen av de to industriene. I forhold til problemstillingen konkluderer jeg med at det har blitt lettere for flernasjonale selskaper å operere i Kina etter WTO-medlemskapet, men at det på ingen måte er fritt frem