Kjønnsforskjeller i standpunkt til EU : et spørsmål om sosiale kjennetegn og verdier?

28. november 1994 stemte 57 prosent av kvinnene ”nei” til norsk medlemskap i EU. Blant menn var tilhengerne i flertall. Tidligere forskning har analysert forskjeller mellom EU-motstandere og EU-tilhengere ved hjelp av ulike mekanismer; sosiale kjennetegn, ideologiske skillelinjer eller velgeres argumenter. Ved å ta utgangspunkt i forklaringsmekanismene sosiale kjennetegn og verdier søkes det svar på oppgavens problemstilling, om sosiale kjennetegn og verdier kan forklare forskjeller mellom menn og kvinner i standpunkt til EU? Oppgaven benytter data fra Norsk Monitor, og problemstillingen analyseres i tidsrommet fra 1991 til 2007. Ved gjennomføring av effektendringsopplegget med koeffisienter fra OLS-regresjon kan den bivariate sammenhengen mellom kjønn og standpunkt til EU brytes ned i ulike effekter kontrollert for de mellomliggende variablene. Oppgavens ”suksesskriterium” er å redusere sammenhengen mellom kjønn og standpunkt til EU ned til 0, eller så nærme 0 som mulig, for å gi et svar på oppgavens problemstilling. I oppgaven blir det gitt et svar på at sosiale kjennetegn og verdier forklarer mellom 50-70 prosent av den bivariate sammenhengen mellom kjønn og standpunkt til EU. I tillegg blir det vist hva som kan forklare endringer i forklaringsevne til sosiale kjennetegn og verdier. Ved å studere effektene til verdiindeksene som inngår i oppgavens analyse blir det i stor grad gitt støtte til tidligere forskning som har beskrevet ja- og nei-velgere. Personer med verdiene offentlig, likhet, patriotisme, religion, rural og miljøvern rural har mer negative holdninger til EU enn personer med verdiene privat, ulikhet, ikke-patriotisme, ikke-religiøs, urban og industrivekst