Maktfordeling i Russland og Ukraina : en komparativ casestudie av to politiske regimer

Sammendrag Gjennom et vestlig mediebilde har jeg fått inntrykk av at Ukraina fremstår som mer demokratisk enn Russland. Og at ukrainere føler at den ”vestlige oppfatningen” av Ukraina er at Ukraina og Russland er så like at man noe snevert kan si at det som skjer i Russland skjer også i Ukraina. Dette er bakgrunnen for min nysgjerrighet og utgangspunktet for denne oppgaven og oppgavens problemstilling; på hvilke måter likner det russiske og ukrainske politiske system hverandre? På hvilke måter skiller de seg fra hverandre? Gjennom en komparativ teoretisk fortolkende casestudie har jeg kommet nærmere et svar til en slik problemstilling. Jeg har valgt ut to spesifikke case som omhandler landenes administrative strukturer, da Ukraina er en enhetsstat og Russland er en føderal stat. Fire case omhandler maktforholdet mellom president og nasjonalforsamling, der et case er plukket ut fra president Vladimir Putins første presidentperiode (2000-2004), sammenliknet med et case som tar for seg den samme problematikken under president Leonid Kutsjmas andre presidentperiode (1999-2004). For å danne et komparativt grunnlag ble to case valgt ut i president Vladimir Putins andre presidentperiode, sammenliknet med Viktor Jusjtsjenkos første presidentperiode (2004-dd). Hensikten med å velge disse fire casene er at de gir et grunnlag for en komparativ analyse mellom Russland og Ukraina over tid, slik at det blant annet har vær mulig å ta hensyn til endringer etter Oransjerevolusjonen i Ukraina i 2004 og grunnlovsendringene som trådte i kraft 1. Januar 2006. Til sist er valgordningen i de to landene trukket fram, for å vise hvordan lik valgordning får ulike konsekvenser i Russland og Ukraina. Resultatene av denne studien viser at Russland og Ukraina ikke er så like som først antatt. Det vil dermed være nyttig å bruke regimeklassifiseringer som gir finere definisjoner enn det semi-presidentstyre, som begge landene rent konstitusjonelt tilhører. Casene i denne oppgaven viser at det er nyttig å bruke finere definerte regimetyper, super-presidentstyre og president-parlamentarisme. På denne måten er det lettere å få øye på maktstrukturene i begge land, samt i hvilken grad landene beveger seg i demokratisk retning