Sovjetunionens oppløsning : eliter og systemendring

Denne hovedoppgaven fokuserer på den politiske utviklingen i Sovjetunionen i perioden 1985-1991, og den drøfter sider ved systemendringene i disse årene ut fra et eliteperspektiv. Det argumenteres for at endrings- og oppløsningsprosessen hadde sitt utspring i reformene som den sovjetiske eliten på eget initiativ iverksatte etter 1985, og at systemet slik sett gikk i oppløsning som et direkte resultat av den politiske elitens beslutninger. Drøftingen av regimeendringsprosessen tar utgangspunkt i en gjennomgang av noen sentrale modeller for Sovjetunionens karakter, og elitens struktur(karakter/sammensetning) blir belyst i forhold til disse modellene. Elitetilnærmingen bli dessuten satt i perspektiv gjennom en kort drøfting av noen andre sentrale tilnærminger til politisk endring. Den sovjetiske elitens beslutning om å iverksette reformer blir drøftet i sin historiske kontekst, der ulike strukturelle faktorer antas å ha hatt en indirekte betydning for elitens strategiske valg etter 1985. Sovjetøkonomiens voksende strukturelle problemer blir således forstått som bakenforliggende årsaker til unionens oppløsning. Analysen har både beskrivende og forklarende siktemål innenfor rammen av et case-studie. Hensikten med undersøkelsen kan sammenfattes i følgende todelte problemstilling: analysen vil fokusere på endringer i de sovjetiske elitenes struktur fra mars 1985 til desember 1991. Strukturendringene blir i sin tur drøftet i relasjon til reformene som den sovjetiske toppeliten iverksatte under statsleder Mikhail Gorbatsjov. Fokus ligger på institusjonell fragmentering og verdimessige pluralisering av eliten. Selve oppløsningsprosessen blir primært forstått som en direkte konsekvens av konflikt mellom ulike eliteaktører med divergerende interesser og verdier