Interfylkeskommunalt samarbeid : prosessen som førte til opprettelsen av Landsdelsutvalget for Agder/Agderrådet

Interfylkeskommunalt samarbeid: Prosessen som førte til opprettelsen av LDU/ Agderrådet. Sammendrag Om temaet inter(fylkes)kommunalt samarbeid Inter(fylkes)kommunalt samarbeid innebærer at (fylkes)kommunale enheter går sammen om å løse visse oppgaver, på tvers av forvaltningsgrensene. Jeg har valgt å klassifisere denne type samhandling etter følgende dimensjoner: ORGANISERINGSGRADSAKSFELTGEOGRAFISK Lokalt samarbeidNEDSLAGSFELT Regionalt samarbeid Uten org. overbygningKlart definert15 Uklar26 Med org. overbygningKlart definert37 Uklar48 Organiseringsgrad angir om samarbeidet innebærer oppbygning av egne organisasjonsstrukturer eller ikke. Saksfeltet indikerer hva slags funksjoner enhetene samarbeider om. Klart definerte oppgaver vil ha en teknisk karakter, der løsninger er utredet og kjent. Et uklart definert saksfelt vil derimot være preget av oppgaver der mulige løsninger er usikre og der forvaltningsenhetenes kontroll er liten. Den tredje kategoriseringsfaktor er geografisk nedslagsfelt dvs. det territoriale området samarbeidet avgrenses til. Et lokalt samarbeid innebærer et samvirke mellom enheter innenfor et fylkets grenser. Det regionale representerer ordninger som etableres på tvers av fylkesgrensene. En case-studie Landsdelsutvalget for Agder/Agderrådet ble opprettet i 1996, og representerer et regionalt samarbeid med organisatorisk overbygning. Her er alle kommunene og de to fylkeskommunene på Sørlandet medlemmer. Formålet med utvalget er å arbeide for landsdelens interesser, bidra til koordinering av aktiviteter og fremme samarbeid mellom de interesserte parter. I utvalget møter også LO og NHO. Landsdelsutvalget skal arrangere Agderrådsmøter, der lokalpolitikere, stortingsrepresentanter og delegater fra ulike organisasjoner møter, alt etter hvilke saker som skal diskuteres. Problemstillingen min er følgende: Hva kjennetegnet den prosess som resulterte i opprettelsen av Landsdelsutvalget/Agderrådet? Organiseringsprosessen beskrives ved hjelp av to delprosesser. Disse er: 1. Aktiviseringsprosessen: En hovedintensjon er å forklare hva som preget organisasjonsprosessen med hensyn til aktørmønster og innflytelse. 2. Defineringsprosessen: Den andre hovedhensikten er å forklare hvordan problemer, målsettinger og mulige virkemidler ble definert og hvordan disse ble koblet sammen. Mitt teoretiske grunnlag for analysen er rasjonelt og institusjonelt organisasjonsperspektiv. En rasjonell innfallsvinkel går ut fra at prosessene er preget av instrumentelle forhold, der den organisering som ble valgt representerte det beste middel for måloppnåelse. Min analyse har dette som utgangspunkt. Imidlertid kan også institusjonelle forhold påvirke hvordan aktører opptrer og tenker. Konklusjoner Analysen vil vise at aktiviseringsprosessen var preget av instrumentalitet. KS fremstår som den sentrale aktør i alle faser. Gjennom nedsettelse av ulike arbeidsgrupper sikres stabil aktivisering og stadig fremdrift i organiseringsprosessen. De forskjellige arbeidsgruppene fungere som premissleverandører for den påfølgende diskusjon, i tråd med intensjonene. Jeg har også funnet tilfeller der aktørenes deltakelse kan tolkes annerledes, særlig i forbindelse med arbeidet med et alternativt organiseringsforslag i fylkeskommunene. Organisasjonstenkningen lar seg best forklares med utgangspunkt i et institusjonelt organisasjonsperspektiv. Det er ingen instrumentell sammenheng mellom de problemer som avdekkes og de mål som utformes. Formålet med samarbeidsorganet er definert, men det foreligger det ingen eksplisitt begrunnelse for hvorfor man foretrakk denne organisering fremfor en annen. Det synes viktigere å beholde «makten» på medlemsplanet, enn å utlede organisasjonsmessige konsekvenser. Vikarierende motiver og mistenkeliggjøring preger hvordan aktørene oppfatter og definere innholdet i de organiseringsforslag som fremsettes. Motstanderne av en sammenslåing av fylkene i sør, har en tendens til å definere opprettelsen av et samarbeidsorgan som innføringen av et fjerde forvaltningsnivå. Hos tilhengerne står forestillingen om at ett Agderfylke vil løse «mange» problemer sterkt