Organisasjon og offentlig informasjon : organisering av informasjon og opplysning i den sentrale helse- og sosialforvaltning

ORGANISASJON OG OFFENTLIG INFORMASJON. ORGANISERING AV INFORMASJON OG OPPLYSNING I DEN SENTRALE HELSE- OG SOSIALFORVALTNING. Formålet med oppgaven er å forsøke å få innsikt i hvilke organisatoriske problem- og løsningsstrukturer informasjons- og opplysningsfunksjonen utøves under i deler av sentralforvaltningen. Rammen for problemstillingen ligger innenfor organisasjonsdesignperspektivet og følgende spørsmål søkes analysert og besvart. Hvordan er informasjon og opplysning organisert inn i forvaltningsapparatet? Hvilke målsetninger og hensyn ligger til grunn for organisering av informasjons- og opplysningsfunksjonen? Hva karakteriserer den utvikling og de prosesser som har ført til organisering eller reorganisering av informasjonsfunksjonen? Oppgaven avgrenses i store trekk til sentralforvaltningens helse- og sosialsektor, Sosialdepartementet med underordnede organer. Oppgavens teoretiske vinkling er hentet fra et rasjonelt og et naturlig perspektiv på studier av organisasjoner. Den teoretiske redegjørelse vier i hovedsak oppmerksomhet til synet på organisasjon som virkemiddel, synet på målsetningers funksjon for organisering og synet på kontroll med og innsikt i endringsprosesser. De teoretiske perspektivene virker som analytiske modeller for veiledning og tolkning av empirien. Foruten å kartlegge informasjons- og opplysningsfunksjonen har oppgaven en to-delt analysedel med i alt 4 tilfeller av informasjonsorganisering. Del 1 er av mer generell karakter hvor det offisielle syn på offentlig informasjon og organiseringen av denne kommer til uttrykk. Del 2 er en mer tradisjonell reorganiseringsanalyse, hvor omorganisering av rusmiddelinformasjon er i fokus. Oppgaven er skrevet med den forutsetning at offentlig informasjon og opplysning hovedsaklig kan deles i 2 målgrupper: 1) Som instrument for myndighetene og forvaltningen 2) Som betydning for borgerne, brukerinteresser. Oppgaven viser at det ikke eksisterer noen standardløsning på organisering av informasjon ved en vertikal analyse. Variasjonen i organisering varierer både mellom de ulike nivå og mellom organer på samme nivå. Informasjon på departementsnivå er i større grad organisert etter informasjon som selvstendig teknologi, mens det på fagnivå (underordnede organer) viser seg at spesialiseringsprinsippene er mer blandet. Koordineringsvariabelen er spesiellt interessant sett i sammenheng med ansvarsforhold i informasjonsformidling - her kan det være dekning for å si at det er et motsetningsforhold mellom et hierarkisk oppbygd system, og det ansvarsforhold som offisielt uttalt ønskes under informasjonsformidling. Oppgaven viser også en skjevhet i oppmerksomhet i offentlig drøfting av informasjon og målsetninger. Informasjon fra det politisk, administrative nivå dominerer. Det er også i skjæringspunktet mellom administrasjon og politikk vi finner de kontroversielle spørsmål. De hensyn som ivaretar styring og kontroll for myndighetene har ikke den samme legitime basis som informasjon for demokratiske verdier. Men under reelle organiseringsprosesser viser det seg at informasjon og opplysning i stor grad må underlegges hensyn som i stor grad har forankring i forvaltningen selv - som en større institusjonell enhet, dette gjelder da særlig hensyn som koordinering, samordning og ansvarsforhold. Caset om rusmiddelinformasjon er et eksempel på at informasjonsfunksjonen får sekundær oppmerksomhet i problem- og organsasjonsdrøftingen, og at informasjon og opplysning får en underordnet rolle i forhold tii diskusjon om ny organisasjonsmessig plassering av fagoppgaver i forvaltningen, muligens som følge av tidligere vedtak om desentralisering. Generelt sett synes det som om at offentlig informasjon og opplysning har vært viet stor oppmerksomhet når det gjelder definering av begrepet, og å etablere målsetninger for funksjonen, men at det har vært mangel på reelle og konkrete organisasjonsløsninger. Det har vært et ønske om at forvaltningsorganene selv etter egne behov skal organisere sin informasjonsvirksomhet, men i vårt tilfelle ser vi at i en avgrenset reorganiseringsprosess synes hensynet til informasjonsfunksjonen å forsvinne i prosessens øvrige problemdefinisjoner