Baskisk nasjonalisme

BASKISK NASJONALISME Innhold: Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Teoretiske Perspektiv og Sentrale Begrep Kapittel 3: Historisk bakgrunn Kapittel 4: Analyse av dagens baskiske nasjonalisme Kapittel 5: Sammendrag og Konklusjoner Kapittel 1: Innledning Temaet for oppgaven blir her nærmere presentert, og avgrenset til baskisk nasjonalisme i spansk Baskerland. Oppgavens hovedproblemstilling behandles i kapittel 4, og er, kort formulert, følgende: Årsakene til at baskisk nasjonalisme fremdeles står sterkt etter innføring av selvstyre. Innledningen inneholder også et avsnitt om hvordan jeg har gått fram for å besvare oppgavens problemstilling (metode og datainnsamling). Jeg gjør en case-studie, der jeg benytter meg av kvalitativ metode basert på sekundærmateriale. Kapittel 2: Teoretiske perspektiv og sentrale begrep Fra slutten av 50-, begynnelsen av 60-, tallet opplevde flere vest-europeiske stater, deriblant Spania, en mobilisering på etnonasjonalt grunnlag. Fra begynnelsen av 70-tallet opplevde man så igjen nedgang i oppslutningen om de samme bevegelser og partier. Med dette ble det satt nytt fokus på nasjonalisme. Hva kunne forklare nasjonalistisk mobilisering, og demobilisering, i veletablerte nasjonalstater? Jeg har trukket fram en del sentrale perspektiv, og knyttet dem til den baskiske problematikken. Jeg har også med en begrepsavklaring av stat, nasjon og nasjonalisme. Kapittel 3: Historisk bakgrunn Hovedvekten ligger her på perioden fra slutten av forrige århundre fram til Francos bortgang. Den første baskiske nasjonalismen vokste fram ved slutten av forrige århundre. Denne framveksten kan sees som et svar på de motsetninger som oppsto med den økte industrialiseringen i regionen. Det første baskiske nasjonalistparti, Partido nacionalista Vasco, PNV ble grunnlagt i 1895. PNV dominerte den nasjonalistiske arena fram til ETA ble etablert under Franco i 1959. Ved Francos bortgang i 1975 sto nasjonalismen sterkt i Baskerland, ikke minst p.g.a. sin innsats mot Franco-regimets undertrykkelse av alt baskisk. Kapittel 4: Analyse av dagens baskiske nasjonalisme Med demokratiseringen etter Franco fikk de baskiske nasjonalister innfridd sentrale krav i form av selvstyre. Bevegelsen har imidlertid ikke med dette opplevd redusert oppslutning, noe som har vært tilfelle med tilsvarende bevegelser i andre land (f.eks. i Frankrike og Storbritannia). Dette danner den umiddelbare bakgrunn for oppgavens problemstilling. Hvor står så baskisk nasjonalisme etter innfrielse av sentrale krav ? Hovedspørsmålene er følgende: Hvordan har innfrielse av sentrale krav virket? Hvordan kan denne virkningen forklares? Kapittel 5: Sammendrag og konklusjoner Oppslutningen om nasjonalismen er ikke svekket i Baskerland. Innfrielse av sentrale krav har imidlertid medført sterkere motsetningsforhold internt i regionen, mellom baskere og "ikke-baskere", og baskere seg imellom. Jeg har søkt å forklare nasjonalismens fortsatte sterke stilling med utgangspunkt i to faktorer: 1. Nasjonalistisk ideologi. 2. Økonomisk nedgangstid i regionen. Min hovedkonklusjon er at innfrielse av sentrale krav i form av institusjonell autonomi i stor grad har løst den eksterne del av nasjonalismen (den som berører forholdet mellom Baskeland og Spania), mens den interne nasjonalismen (den som berører forholdet mellom baskere og "ikke-baskere") ikke lar seg løse med institusjonelle reformer