Russisk nasjonalisme og sovjetpatriotisme : en studie i politiske myter og politisk legitimitet

RUSSISK NASJONALISME OG SOVJETPATRIOTISME, EN STUDIE I POLITISKE MYTER OG POLITISK LEGITIMITET Oppgavens formål er å sammenlikne uttrykk for sovjetpatriotisme med uttrykk for tradisjonell russisk nasjonalisme, under hypotesen om kontinuitet i idé og språkbruk. Hypotesens grunnlag er en oppfatning om sovjetregimets bruk av russisk nasjonalisme i et mobiliserings- og legitimeringsøyemed overfor den russiske befolkning, særlig under Stalin. Med sovjetpatriotisme dannes altså en slags standard for ny politisk kultur, avvikende fra marxismens universelle doktrine og er et av grunnlagene - ikke bare for minoritetsnasjonalisme i våre dager - men også for en intensivering av det russiske nasjonale problem i dagens ideologiske veiskille. Det teoretiske grunnlaget i oppgaven er politisk kommunikasjon som grunnleggende virkemiddel for påvirkning og opinionsdanning (Heradstveit/Bjørgo 1987) - hvor et budskaps innhold er knyttet til kulturelle goder. Analyseretningen ligger dermed mellom samfunnsvitenskap og humanistisk vitenskap, den retningen som arbeider med begrepet politisk kultur. Som metode brukes kildekritikk. For å undersøke disse kulturelle kodene tar jeg først for meg utviklingen av russisk nasjonal identitet, skiller ut 3 viktige elementer i den og knytter disse til nasjonal- religiøse myter. Historien viser en splittet nasjonal identitet på 1800-tallet som skiller den statlige nasjonalisme fra den opposisjonelle slavofile. Uttrykk for disse to typene russisk nasjonalisme på 1800-tallet diskuteres gjennom 1) forholdet til Vesten 2) forholdet til andre nasjonaliteter i imperiet og 3) selvpresentasjon. Disse brukes som sammenlikningsgrunnlag senere i oppgaven. Stalinperioden 1927-53. Med en innledende del om historisk doktrineutvikling (hva som gjorde sovjetpatriotisme politisk/ideologisk mulig) analyseres sovjetpatriotismen og uttrykk for denne gjennom samme tre typer forhold som uttrykk for russisk nasjonalisme og sammenliknes med disse. Til slutt i oppgaven diskuteres konklusjonenes gyldighet etter Stalin, fram mot vår tid. Analysen viser at sovjetpatriotismen inneholder elementer både fra statlig og opposisjonell nasjonalisme. men spesielt er det et sammenfall mellom sovjetisk og slavofil messianisme med henvisning til nasjonal-religiøse myter, dog med forskjellig ideologiske legitimering (ortodoksi) og tidshorisont for frelse av menneskeheten. Allikevel poengteres at sovjetpatriotismen var en patriotisme ovenfra, akkurat som den statlige på 1800-tallet og at sovjetpatriotismen også brukte begrepet "sovjetmennesket" som stabilisator der man måtte bevare regimets integritet. Mest framtredende var syntesen russiske nasjonalisme og sovjetpatriotisme i oppbyggingen til og under 2. verdenskrig. Men en offisiell favorisering av det russiske folk i unionen, messianisme og fiendebilder av Vesten går igjen som en rød tråd helt fram til Gorbatsjovs maktovertakelse