SADC og krigen i DR Kongo : en analyse av Sør-Afrika og Zimbabwes tilnærminger

Regionalisering har preget den politiske agendaen i den tredje verden på hele 1990-tallet. Strategien har vært sett som et middel for å nå målet om økonomisk vekst. Tema her er regionalisering i det sørlige Afrika. En forutsetning for å nå målet om økonomisk vekst, er at det eksisterer fred og stabilitet. Et omfattende samarbeid på dette området ble derfor innledet i 1996, da Southern African Development Community (SADC) etablerte et utenriks- og sikkerhetspolitisk organ. Det er likevel det som er blitt kalt "Afrikas første verdenskrig", i den Demokratiske Republikken Kongo, som preger regionen. Krigen i den Demokratiske Republikken Kongo har vist at SADC-landene har forskjellig tilnærming til konflikten. Hvorfor har Sør-Afrika og Zimbabwe det, og hvilke implikasjoner har denne uenigheten på det regionale samarbeidet SADC er spørsmålet som besvares i denne hovedoppgaven. Analysen konkluderer i første rekke med at de to landene har forskjellige økonomiske strategier. Sør-Afrika har en global, mens Zimbabwe har en regioal økonomisk strategi. Bakgrunnen for det er å finne internt i de to landene, hvor sosiale krefter som næringslivet og fagbevegelsen, spiller en avgjørende rolle med tanke på de utenrikspolitiske avgjørelsen