Demokrati og rettigheter : menneskerettighetersom betingelser for den demokratiske prosess

"DEMOKRATI OG RETTIGHETER" I denne oppgaven kopler jeg idealet om demokrati, med utgangspunkt i Robert A. Dahls demokratimodell, til menneskerettighetene, slik de er definert i FNs International Bill of Human Rights (IBHR). I Dahls modell inngår en rekke av disse rettighetene i et demokratisk statsborgerskap og forstås som nødvendige betingelser for den demokratiske prosess. De er imidlertid underordnet det Dahl kaller den fundamentale retten (for et samfunn) til å styre seg selv gjennom den demokratiske prosess. Dette er for Dahl en meta-rettighet som legitimerer de individuelle rettighetene. Jeg søker å påvise at en slik forståelse av rettigheter er mangelfull og i verste fall kan undergrave den individuelle, eller moralske, autonomi som er det felles normative utgangspunktet både for menneskerettighetene og demokratiidealet. Jeg ser på viktige skriftlige dokumenter, filosofiske verker og historiske hendelser, fra antikken og frem til vår tid, for å belyse forholdet mellom den demokratiske prosess, definert gjennom de kriterier Dahl stiller opp, og de forskjellige "generasjoner" av rettigheter, dvs. de sivile, politiske, sosiale og økonomiske rettighetene. Konklusjonen er at i tillegg til de rettighetene Dahl anser for å være nødvendige betingelser for en demokratisk prosess, bør rettssikkerhetsgarantiene inn som en nødvendig, ytre betingelse i hans modell, noe som forutsetter en uavhengig domstol. Dette innebærer at den demokratiske beslutningsprosessen i visse tilfelle vil måtte kunne begrenses dersom konflikter mellom denne og enkelte menneskerettigheter oppstår. Avslutningsvis drøfter jeg miljøets betydning for den menneskelige velferd, den individuelle autonomi og den demokratiske prosess. Arbeidet med å etablere en rett til et rent miljø kan stå foran et snarlig gjennombrudd på internasjonalt plan og er allerede etablert i visse nasjonale sammenhenger, bl.a. i Norge. Mitt hovedanliggende har i den anledning vært å reflektere over rettighetstenkningens relevans i forhold til dagens alvorlige miljøtrusler på den ene siden og forholdet mellom demokrati og (særlig det globale) miljø på den annen. Jeg kommer frem til at demokratiet både er en del av problemet, dvs. overforbruket av de begrensede og forurensende lagerressursene, og av løsningen, fordi det bare er innenfor et demokratisk styresett at det er mulig å skape en trusselbevissthet som kan endre folks adferd. Demokratiene undergraver fremtidige generasjoners basale behov dersom de bidrar til å ødelegge naturmiljøet gjennom sitt overforbruk av begrensede ressurser. Jeg knytter derfor en kollektiv rett til miljø til begrepet om en (økologisk) bærekraftig utvikling og fremtidige generasjoners rett til å overleve. Retten til et rent miljø, og de andre miljørettighetene, kan dermed også få betydning for realiseringen av et demokratisk styresett for fremtidige generasjoner