Internasjonal virksomhet i by- og fylkeskommunene : fra sentralstyrt d istriktspolitikk til lokalstyrt regionalpolitikk?

Den generelle internasjonaliseringsprosessen, debatten om Norges forhold til Europa og programmer for regionalt samarbeid i regi av multilaterale organisasjoner er forhold som bidrar til å vekke interessen for temaet regionenes Europa . I denne studien har jeg forsøkt å få en oversikt over omfanget av internasjonal virksomhet i norske kommuner, samt undersøke hvordan by- og fylkeskommunene organiserer dette arbeidet. Jeg har svart på problemstillingene ved først å gi en beskrivelse av det internasjonale engasjementet langs en bredde - og dybdedimensjon . Kartleggingen viser at den internasjonale aktiviteten i by- og fylkeskommunene er svært variert og har ulikt fotfeste. For å forklare disse forskjellene mer inngående, og hvorfor noen kommuner har en utstrakt satsning mens andre ikke, har jeg ved hjelp av både kvantitativ og kvalitativ analyse forsøkt å kartlegge hvilke faktorer som driver frem dette engasjementet. Analysen konkluderer med at økonomisk insentiv, krise og til dels politisk kulturelle faktorer stimulerer by- og fylkeskommunenes internasjonale engasjement. Fylkeskommunene er mer tilbøyelige til å bli påvirket av de insentivfaktorene som blir gitt av EUs og norske statlige organer. Kriserammede by- og fylkeskommuner har også en høyere sannsynlighet for å engasjere seg internasjonalt. Det er i denne forbindelse overraskende at de målte holdningene til kommunepolitikerne i så liten grad kunne forklare det internasjonale engasjementet i by- og fylkeskommunene. Dette kan tyde på at det internasjonale arbeidet i hovedsak er tjenestemannsstyrt. Analyseresultatene tyder også på at det fra europeisk og statlig hold ennå ikke er etablert så sterke insentivfaktorer ( pull ) til økt internasjonal engasjement blant bykommunene. Her er synes krisefaktorer å spille en viktigere rolle