Utviklingen av næringsorientert bistand i Norge i tidsrommet l975 1992 cav Catharina Bjørkquist

"UTVIKLINGEN AV NÆRINGSORIENTERT BISTAND I NORGE I TIDSROMMET 1975- 1992" Problemstillingen for denne oppgaven er om norsk bistandspolitikk har gått i retning av å bli mer næringsorientert. Dette er gjort ved å sammenligne de to periodene 1975-1983 og 1984-1992. Funnene fra gjennomgangen av variansen i avhengig variabel, næringsorientert bistand, her operasjonalisert som tradisjonell eksport til utviklingsland, viser at det har skjedd en økning i perioden 1975-1983, til tross for at det var en reduksjon de to siste årene. Fra 1975 til og med 1981 var økningen på 79 %. Gitt operasjonalisering, var det da grunnlag for å hevde at bistandsvirksomheten ble mer næringsorientert. For den andre perioden, 1984-1992, var ikke variasjonen i eksporttallene like entydig. Det var en økning i første år i perioden, så en reduksjon frem til og med 1988, videre en ny økning etterfulgt av en reduksjon. De to siste var det nok en økning hvor man i 1992 var oppe på samme nivå som i 1982. Det synes dermed ikke å være grunnlag for å hevde at bistanden ble mer næringsorientert i løpet av disse årene, sett i forhold til forrige analyseperiode. I den første perioden, 1975-1983, var blant en lite fragmentert struktur, målt ved inndeling i departementer og statssekretærstillinger, en faktor som synes å kunne forklare endringene, eller den ustabile politikken på området. Videre hadde NORAD en fristilt posisjon i forhold til den politiske ledelsen i dette tidsrommet, hvilket også kan ha bidratt til en endring i politikken. I tiden 1984-1992 ble ansvaret for saksbehandlingen innenfor bistandsvirksomheten flyttet mer rundt enn i foregående periode. Videre var det flere rutiner ved tildeling av støtteordninger. Dessuten var det variasjon i blokkdannelsene. Alle disse faktorene kan ha medvirket til en ustabil politikk. Fra 1990-1992 var det i tillegg en lite fragmentert struktur og NORAD var fristilt fra den politiske ledelsen. Dette er to faktorer som kan ha bidratt til større grad av ustabilitet i politikken. I de to siste årene i perioden 1975-1983 økte arbeidsledigheten samtidig som eksporten viste en tendens til reduksjon i eksporten. Dette sammenfallet er interessant i forbindelse med næringsorientering, men det gir ikke grunnlag for å hevde at det har vært noen årsakssammenheng. Det var ikke noe entydig sammenfall mellom endringer i arbeidsledighet og i eksporten den andre perioden. De politiske holdningene til binding av bistanden kan være knyttet til konjunkturendringer. En rekke av støtteordningene for næringslivet ble ikke benyttet i hovedsamarbeidslandene. Dette gjelder begge periodene. Hoveddelen av drøftingen har vært knyttet til de politiske og administrative stabilisatorene i Goldmanns teori om utenrikspolitiske stabilisatorer. Det er snakk om mekanismene fragmentering, kritiske variable, svarrepertoar, beslutningsstruktur, politisk støtte, institusjonalisering og viktighet/sentralitet. På den ene siden kan stabilisatorene medvirke til at en hendelse ikke setter i gang en endringsprosess som man ellers kunne forvente. På den annen side kan de forhindre at prosessen fullføres og/eller medfører en endring i politikken. Teorien kan plasseres innenfor det kybernetiske paradigmet. Analysen er utformet som en sammenligning av to perioder, en case-studie. Nettopp to perioder er valgt for å øke kontrollmuligheten som ofte er et problem ved få enheter og mange variable. Videre er det fokusert på nøkkelvariable, valgt ut ved hjelp av Goldmanns teori. Som et supplement har noen alternative forklaringer vært drøftet