Hvor går veien? : Riksvei 2 : en studie av plan- og beslutningsprosessen

Oppgaven omhandler plan- og beslutningsprosessen i forbindelse med riksvei 2, der fokus har vært på Sør-Odal kommune og vegkontoret i Hedmark, samt forholdet dem imellom. På bakgrunn av organisasjonsteoretiske perspektiver er den overordnete problemstilling å belyse og analysere de to aktørenes opplevelse av og holdning til rolle- og ansvarsfordelingen i prosessen. Samtidig vil studien sette fokus på aktørenes syn på problemer, løsningsalternativer og muligheten for bruk av innflytelsesmidler i plan- og beslutningsprosessen. Problemstillingen belyses ved seks spørsmål, som i analysen er slått sammen to og to under tre punkter: • ”Aktivering gjennom struktur og organisering.” • ”Definering og oppfatning i prosessen.” • ”Midler og gjennomslag.” Problemstillingen belyses gjennom en kvalitativ tilnærming til casestudien, som kan betegnes som en eksplorativ undersøkelse av en kompleks beslutningsprosess som bakteppe for en forstående undersøkelse. I analysedelen trekkes de teoretiske tilnærmingene aktivt inn for å bidra til forståelse av prosessen og aktørene med utgangspunkt i problemstillingen. På bakgrunn av milepæler og kontinuiteten i prosessen har oppgaven inndelt plan- og beslutningsprosessen i ulike delperioder. Analysen viser at plan- og beslutningsprosessen og aktørenes oppfatning av prosessen, hverandre og virkemiddelbruken endrer karakter etter hvert som prosessen skrider frem. I den innledende, samt i de avgjørende faser, hvor den endelige beslutningen nærmer seg, er det fruktbart å betrakte prosessen og aktørenes oppfatning og handling ut fra et instrumentelt-rasjonelt perspektiv. Kontroll, bevisst virkemiddelbruk, formel organisering og til dels tautrekking, samt interessekamp er viktige nøkkelord i den sammenheng. I de midtre faser i prosessen, som i hovedsak angår planlegging av den videre prosess, åpnes det opp for institusjonelle innslag og et slik perspektiv kan være et godt supplement til det instrumentelle-rasjonelle for å oppnå forståelse av disse prosesser. Spesielt i forhold til kommunen kan det institusjonelle omgivelsesperspektivet gi mening å bruke, da prosessen tydeliggjører at kommunen utviker et tosidig syn på rv2-saken. Motivet for kommunens dekoplede forhold til prosessen, problem- og løsningsalternativer kan betraktes på basis av det institusjonelle omgivelsesperspektiv. Legitimitet og tillit på et plan settes opp mot faktiske resultater og effektivitet på et annet plan og ønskes oppnådd samtidig. Spesielt er det motsetningen mellom et faglig og lokalpolitisk/demokratisk prosessperspektiv som gir opphav til konflikt mellom de to hovedaktørene på det utadrettete planet. I praksis legger aktørene vekt på god, gjensidig dialog og samarbeid. Det kan derfor sies at konflikten mellom Sør-Odal kommune og vegkontoret både betinges av den formelle rollefordeling i plan- og beslutningsprosessen, bestemmelsene i PBL, samt av to ulike kulturelt baserte institusjoner, som synes å vareta forskjellige hensyn, verdier og perspektiver, jf. lokalpolitisk versus faglig forankring. På den annen side kan konflikten rundt prosesstilnærming og hvilke premisser som det skal legges til grunn for beslutningen, også betraktes som et dekke for den egentlige konflikten, valg av korridor. Hvis plan- og beslutningsprosessen betraktes fra et mer overordnet utgangspunkt er det relevant å trekke inn garbage can-perspektivet i belysning av aktørenes engasjement i prosessen. I oppgaven kommer det frem at veiplan- og beslutningsprosessen ikke bare bør oppfattes som et konkret arbeid der veibygging er et entydig mål. Prosessen kompliseres av at mange hensyn på ulike nivåer forutsettes å bli imøtekommet på både formelt og uformelt grunnlag. En veiplan- og beslutningsprosess bør dermed også betraktes i et samfunns- og verdiperspektiv i tillegg til et rent organisasjonsteoretisk perspektiv