Hva er korrupsjon? : en analyse av korrupsjonsbegrepet i det norsk- nicaraguanske bistandssamarbeidet i Estelí

Teamet for denne oppgaven er korrupsjonsbegrepet i internasjonalt bistandssamarbeid. Oppgaven er en case-studie av korrupsjonsbegrepet i det norsk-nicaraguanske bistandssamarbeidet i Estelí fylke slik det fremstod i juli og august 2000. Problemstillingen spør om det eksisterer en felles korrupsjonsforståelse i dette samarbeidet. Hypotesen er at en felles forståelse er en fordel i internasjonalt anti-korrupsjonsarbeid, og at korrupsjonsdefinisjonen i denne sammenhengen bør være snever og begrenset til å gjelde kun korrupsjon. Det pekes på tre mulige negative konsekvenser av en vid korrupsjonsdefinisjon: abstrahering av korrupsjonsbegrepet, svekkelse av rettsstaten og opprettholdelse av sosiale og økonomiske ulikheter. Korrupsjonsteori brukes til å utlede en snever korrupsjonsdefinisjon. Basert på ulike definisjoner i de tre kategoriene offentlig embete-definisjoner, økonomiske definisjoner og offentlig interesse-definisjoner (Heidenheimer m.fl. 1990: 8) analyseres korrupsjonsrelaterte begreper (Amundsen 1999) i forhold til patron-klient-agent teori (Klitgaard 1988: 73) og norsk straffelov. Resultatet er en modell som skiller mellom korrupsjon og ikke-korrupsjon i forhold til måten ressursene overføres/erverves på; om dette skjer frivillig eller ufrivillig. Modellen kategoriserer bestikkelser, favoriseringer, nepotisme, svindel, tyveri, bedrag, underslag og utpressing på denne måten: Metodevalgene er av stor betydning når et antatt sensitivt tema som korrupsjon skal undersøkes. I denne case-studien har jeg benyttet metodetriangulering basert på observasjon, intervjuer og dokumenter for å se nærmere på respondentgruppens korrupsjonsoppfatning. Case-studien fokuserer på to norske frivillige organisasjoner og deres nicaraguanske samarbeidsorganisasjoner i Estelí, samt NORAD, offisiell norsk bistandspolitikk og dokumenter om korrupsjonen i Nicaragua. Mulighetene for generalisering ut fra denne studien diskuteres og konkluderer med at undersøkelsen kan være et bidrag til begrepsutvikling. Analysen av det norsk-nicaraguanske bistandssamarbeidet i Estelí fylke viser at det eksisterer en felles korrupsjonsoppfatning i dette miljøet, og at denne oppfatningen kan karakteriseres som vid og omfattende. Av det empiriske materialet fremkommer det at aktørene i case-studien benytter elementer fra alle de tre definisjonskategoriene for å beskrive korrupsjon. Aktørene skiller derimot ikke mellom korrupsjon og korrupsjonsrelaterte begrep slik det gjøres i modellen for dekomponering av korrupsjonsbegrepet. Det er dessuten mulig å gjenfinne de tre mulige negative konsekvensene av en vid korrupsjonsoppfatning (abstrahering av korrupsjonsbegrepet, svekkelse av rettsstaten og opprettholdelse av sosiale og økonomiske ulikheter) i Nicaragua og i nicaraguansk bistandssamarbeid